Siste bit av julen

                
                   

Årets første innlegg i totusenogti inneholder også pyttelite jul, men så skal jeg si meg ferdig med julen for i år, eller i fjor blir det vel ;o) Verdens søteste Änglepålle kom flyttende til oss på lillejulaften og jeg ble umiddelbart forelsket. Så mye flottere enn det jeg klarer å fange på film! Ingen tvil i mitt sinn om at Änglepållen, eller dølahesten med englevinger, kommer til å bli et fast juleinnslag i årene som kommer. Det er den herlige damen bak bloggen Jordgubbar med mjölk som lager de.

Kvelden i går ble feiret i ro og mak, og det var skjønt! Vi tente stjerneskudd og litt fyrverkeri, men det var ingen suksess i år heller. Lille eplet er tydeligvis lik sin mor der, jeg liker heller ikke fyrverkeri. Eller edderkopper for den saks skyld, men der er vi ikke lik =)
Her er beskjeden jeg fikk fra lille gullet før vi gikk ut:

-Ta på hetta di mamma stå heeeeilt still. Husk pappa e gla i de!

Er det rar en smelter sier jeg bare?!

Siden jeg først er i gang med å la dere ta del i treåringens univers skal dere få julens beste også. Vi er på vei til juleselskap med oldemor, eller mor som hun blir kalt, i bilen utspiller følgende samtale seg:

-mamma, e mor sunt?
-om mor er sint, nei det er hun da ikke!
-e mamma sunt da?
-nei ikke nå, men av og til er vel mamma sint.
-e du sunt i hodet?
-ja, kanskje det er i hodet vi blir sint.
-å... e du jettajeJt (reparert) no da?

Da kobler jeg plutselig. Det er jo ikke sint han mener, men sundt -som i ødelagt (epleskrottens dialekt). Når noen skader seg er de nemlig sundt i følge lille eplet. Mor var jo syk tidligere i år, og hvorfor jeg er ødelagt i hodet?... Hahahah, ja si det. Velger å tro det har med migrenen min å gjøre, men det er jammen ikke sikkert. ;o)

God helg!

♥ ♥ ♥