En gammel symaskin med historie

 

Slike gamle symaskiner er langt i fra noe uvanlig å eie. Noen har hele bordet uten maskinen eller kanskje bare understellet, noen maler det hvit, bruker den kanskje til plantebord eller du kan legge en stor plate på to understell så får du et spisebord som ikke alle andre har. Min symaskin derimot, den skal ikke tukles med! Den går som en klokke,  har fulgt meg i 17år og var mitt aller første auksjonkjøp.

 

Auksjonen var i regi av Frelsesarmeen som hadde arvet en barnløs byfrøken. Om hun virkelig var frøken eller ei er jeg faktisk ikke helt sikker på, men jeg liker å tro det. Barnløs var hun i alle fall og i besittelse av utrolig masse flotte gjenstander. Jeg har flere ting etter denne damen jeg aldri kjente, men som på en måte er litt kjent allikevel. De tingene får komme på trykk en annen gang. 

 

Jeg husker ikke hva jeg betale for symaskinen, men det kan ikke ha vært så fryktelig mange kronene for jeg hadde ingen velfylt bankkonto. Den har tydelige spor etter tidens tann og det er ikke tvil om den er mye brukt. Det er også en skuff som hører til og der ligger det masse små skatter; gamle spenner, knapper, fingerbøl, kvitteringer, visittkort og andre små notis. Det er utifra innholdet i den skuffen jeg har laget min egen lille historie om byfrøkna. Hun var nok sydame, for der ligger både prisliste og kvittering på sytilbehør. 2dusin skjorteknapper kostet kr 13,80 -knapper var nok ikke spesielt billig i 1950 heller. For en uforet kåpe måtte du betale kr 85,- for en smokingdress måtte du ut med kr 151,-og en vest kostet kr 19,- Det står ingen dato på prislisten hennes, men den er nok fra samme tiden som kvitteringen.

 

Det ligger også et visittkort fra en lærer ved navnet Ey. Kjellby i skuffen. Jeg vet ikke om Ey. er forkortelsen for et herrenavn eller ei, men i min historie heter han Eyvind. Eyvind trengte ny jakke siden albuene på den han hadde var så utslitt at de ikke lenger var mulig å bøte på. Da gikk han til den fornemme byfrøkna med det gode ryktet, hun drev industrielt hjemmearbeid. Ja, for det het det og hun har spart på en kunngjøring fra Hjemmearbeidsrådet datert 25.januar 1947.som omhandler prisreguleringer, så det var nok en dame som både drev seriøst og holdt seg oppdatert.

 

Eyvind og frøken makeløs fikk fort et godt øye til hverandre. Hun kom fra en velholdt familie, var høy og slank og hadde alltid en liten tvist i snittet på klærne hun fikk sydd til seg selv. Han var ikke en spesielt staselig mann, men han hadde sjarme og en vittig tunge som raskt fikk henne til å falle. Til tross for kjemien ble det, grunnet uante omstendigheter, aldri de to. Han ble gift med en mye yngre pike noen år senere og fikk tre gutter på 5år, men hadde fast sydame i byen så lenge hun bedrev virksomhet. Ingen andre, selv ikke hans kone, som hadde et godt lag med nålen, fikk bøte på hans slitte læreralbuer.

 

Om noen skulle kjenne til lærer Ey. Kjellby og føler seg støtt så poengterer jeg at dette er fantasier basert på ørsmå informasjonslapper i en gammel sydames skuff. Om du vet hvem Ey. er så er det ikke så nøye med å fortelle meg det, jeg liker historien min slik den er og den skal følge symaskinen videre til neste generasjoner.

Fortsatt like slitt og uten en antydning til hvitmaling!

♥ ♥ ♥

Har du tatt utfordringen og blogget om noe som ikke er nyinnkjøpt?
Gi meg en vink når du har gjort det så legger jeg ut en link i innlegget under her.