Bevisforspillelse

     
   
Når ett nytt år tar til kan ett gammelt år makuleres. Ikke som å pakke bort gode minner og regntunge dager, men som i å makulere regninger, kvitteringer og andre papir man ikke behøver å spare på lenger. En solid bunke blir kjørt gjennom maskinen ark for ark og ut kommer verdens største dunge med papairspaghetti og alle bevis er tilintetgjort.

Wiiihi, for en lykke å være tre år og bade i papirremser!

Rydding skjer andre plasser også, men det er ikke alltid jeg er enig i at en opprydding er nødvendig. Som i roteskuffen på kjøkkenet for eksempel... Der finner jeg alt jeg skulle måtte mangle av større eller mindre ting. En bakdel på en øredobb, målebånd, penner som ikke virker, men da er det bare å rote rundt litt til så finner jeg en som funker. En litt hard karamell som døyve et akutt søtsug. En tegnestift som jeg stikker meg på og i samme slengen en eske Donaldplaster -så hendig at det dukket opp akkurat når jeg blødde på fingeren da gitt! En pezz dispenser, en klokke som går en time feil, lavendelolje, en bunadsølje og nøkler som ingen vet hvor hører hjemme....

Ja, jeg kunne listet opp og ned i mente, men det er kanskje ikke så interessant. Dessuten ville det da stått sort på hvitt det Epleskrotten mener; at den skuffen er full i rot som vi ikke behøver. Det er bare det at noen ganger er det befriende å rote rundt etter noe en trenger for å finne noe helt annet som en ikke husker at en hadde.
Når noen (les: epleskrotten) da rydder i skuffen har den ikke lenger samme funksjon. Da er det plutselig rot i systemet og ikke system i rotet lenger, slettes ikke like givende og skuffen lever heller ikke opp til navnet sitt. Bakdelen til øredobben er ikke å finne i det hele tatt, ikke er det noen som har sett den heller. Og lavendelolje, nei det har vi hvertfall aaaaldri hatt!  Altså... Trekk pusten heeelt ned i magen og tenk positive tanker. Plutselig har vi en ryddeskuff.... *himler med øynene* Gi meg noen dager sier jeg bare.

Jeg fikk dog en ørliten påminnelse når Mr. Claen Sweep omrokerte på innholdet. Han fant nemlig en pytteliten kvittering jeg helt hadde "glemt" på et unevnelig beløp.

-Du, her ligger en kvittering på "pip,pip,pip"kr fra Tante Bruun her.


(F..., f..., f... Tenk fort!!)

-Sikkert noe jeg har kjøpt, det er bare å kaste den.

- Kjøpt noe er det sikkert at du har. Glemt å kvitte deg med bevisene også kanskje?

Setter på meg mitt søteste smil og mumler utydelige mumlelyder i mangel på noe vettugt å komme med. Og jeg pleier ikke akkurat å være lett å målbinde.
-Duuu, den er hauggammel den der altså!
(kjære gud, ikke la han se på datoen!)

-Ja, like gammel som den nye blusen du har på deg tenker jeg.

 (avledning, avledning- kle av deg eller kom på noe vettugt)

-Du, skulle du ikke egentlig  rydde i den derre skuffen du?

Ha ei superduper helg!

Og husk: en makuleringsmaskin gjør kål på små kvitteringslapper også ;o)
♥ ♥ ♥