"Jeg er ingen dikter som Tove og Bull, men rydd under seng og i kott allikevel en gang dagen er på hell"
Disse ordene fant jeg en gang på en lapp Jeg gikk siste året på ungdomsskolen og var
langt mer opptatt av å skrive dype, og til tider, sørgmodige dikt om tapt eller nyfunnet dyp og inderlig kjærlighet. Lappen var fra pappa som hadde vært på rominspeksjon og funnet mitt rot stuet vekk og ikke
ryddet opp som jeg helt sikkert hadde lovt på tro og ære, med ett stort lygekors på ryggen -for alle vet at lygekors betyr at man
egentlig ikke lyger, at jeg skulle gjøre. Og lappen, den har jeg enda pappa ;o)
Nå skal det sies at jeg har blitt
litt flinkere til å rydde etterhvert som jeg ble eldre -for jeg fungerer definitivt aller best i ryddige omgivelse, men jeg skal ikke sitte her å påstå at jeg
aldri tar en stuebort rydde variant i ny og ne, for det ville vert en gedigen løgn selv med to lygekors på ryggen. Det er også noe man innser etterhvert nemlig, det at det er like mye løgn uansett om du slår krøll på deg selv og leker gummitarzan i et forsøk på å få krysset vekk løgnen nok.
Det viser seg jo at stuebort rydde-egenskapen kom ganske godt med til slutt da,
spesielt i bloggsammenheng. Her kan jeg ta bilder av den ryddigste, mest danderte krok. Og uten å blunke zoomer jeg inn akkurat nok til at verdens høyeste duplotårn, som gikk ned for telling midt oppi den
sammenkrøllede sentralstøvsugeranakondaen,
akkurat slipper unna forevigelse på film. Lyger jeg da, eller forteller jeg bare en delvis sannhet? Blogge-epler og hverdagsepler er nemlig to forskjellige ting skjønner dere. Bloggepler har ikke bulker og hakk etter ublide møter med ting man ikke visste man hadde i vesken, det er det kun hverdagseplene som har.
Jeg må i sannhetens ånd også benytte anledningen til å fortelle at
forrige innlegg ikke var
mine ord. Det var en mail jeg fikk av min kjære svigerinne og jeg har kun pyntet litt på den. Nå må jeg også innrømme at jeg gjerne skulle
ønske det var mine ord, men den gang ei. Gode var de dog og jeg skulle virkelig ønske det gikk an å si opp fra hverdagens mas og kjas, om ikke annet for en dag inni mellom. Det som egentlig skulle være innlegget på T var T for
Tips, men da hadde jeg ikke fått tatt bildene til så da får det bli litt Tips i dette innlegget isteden.
Sjenken kom på fredag og har nå fått ett strøk grunning og sitt første strøk med oljemaling. Juhu, det var jammen kjekt å male litt igjen, det er lenge siden sist. Jeg bruker
alltid Jotun sine engangshansker når jeg maler
(selv om jeg får en slik "bend over" følelse). Oljemaling tar sin tid å tørke, så for at penselen ikke skal tørke ut i påvente av en ny omgang vrenger jeg enkelt og greit hanskene over den. Da holder penselen seg
kjempefin! Du kan også bruke plastpose, men erfaringsmessig så holder disse engangshanskene mye lenger.
For å ha kontroll på hvilken farge som er i de
forskjellige malingspannene kan du dryppe en dråpe maling på lokket. Det er jo egentlig meningen man skal tørke av maling man har sølt på kanten vet dere, for hvis ikke blir ikke lokket tett nok og malingen vil etterhvert tørke ut. Er du ikke så veldig petimeter og opptatt av å følge reglene kan du alltids bruke
min variant: Slubb i vei og la det stå til, - Du slipper
garantert til å se så nøye etter for å finne ut hvilken farge som skjuler seg i spannet.
Når du er ferdig for dagen har du kanskje -som meg, til tross for hansker, på mystisk vis
allikevel fått maling på fingrene eller andre lite forståelige plasser. Da er
våtservietter tingen! De fjerner malingen enkelt som bare det og du slipper å tørke ut huden med whitesprit.
Dagen
siste tips omhandler roser. Etter 1. november er det tollfritak på roser, så nå bugner det med skjønnheter i alle varianter i butikkene. Jeg var på
Mester Grønn før helgen og hadde store kvaler med å bestemme meg.
Nå skal vi drikke varm sjokolade og se 2. omgang av Cupfinalen, heia Aafk!
.jpg){kind=small}
