Q for Quote

 

 

Ordtak, sitat, sagter eller quotes... Kjært barn har mange navn. 
Jeg har alltid latt meg fascinere av ord, både når det kommer til betydning, hvordan de klinger og måten de blir satt sammen på. "Quote" er et av mine hyppigste google-ord og det benyttes daglig satt sammen med andre ord. I dag ble det benyttet sammen med Family og Home, resultatet av de søkene ble to bolster puter sydd av en stoffbit jeg fant inni ett skap på vaskerommet. Det kan være mer som en skattejakt der inne til tider... hehe. (Ja, jeg vet stripene ikke traff, men stoffbiten var ikke stor nok til slikt flisespikkeri ;))

De ble ikke så verst med tanke på at de ble tråklet sammen i all hast for at jeg skulle bli ferdig før "knask eller knep" innrykket. Og så er det alltid kjekt med en liten forandring, selv om det ikke er alltid den varer så lenge...
Vi har hatt besøk av mange skjønne skumlinger og lillebror forsto fort poenget, og ble heldigvis ikke skremt. Han var like ivrig med å putte snop inn i sin munn som opp i kurvene til knaskerne. Noen som selvsagt resulterte i at jeg rimelig fort ble klatrestativ og han sirkusartist. 

Her i huset var det ingen utkledning, men jaggu dukket det ikke opp et lite, bestemt dynemonster på vei inn i "stolesenga" i sted.

♥ 

P for Pakke

 

Heldige meg vant en give away hos Fjellrosa for en stund siden.  Hun lager de sarteste, feminine smykker og mange av de med vintage smykkedeler. Har dere ikke sett verkene hennes bør dere virkelig ta turen til My Little Vintage Boutique. 
Pakken min kom i posten tidligere i uken. Jeg har ikke vert hjemme i dagslys for å få foreviget de til dere, så det får bli disse kveldsbildene fra i dag. En pytteliten glasskål med et armbånd og et par øredobber til var premien. Det er jo så vakkert at en nesten mister pusten og jeg gleder meg til å pynte meg med dette. Tusen ♥ takk Therese, jeg ble utrolig glad!

Det har gått noen pakker med posten herifra i det siste også. Responsen på julevarene i Garasjesalget har vert overveldene. Jeg syr og syr, selv om jeg trodde jeg hadde laget opp alt for mye og ville ha mye til overs. Bestemorputene går unna som bare det og jeg fryder meg, det er så koselig å sitte der å lage til minner med bilder av små skatter som noen har kjær på. Det er faktisk en stor ære! 

Ellers er her lite nytt i eplehagen. Travle dager som går unna som en vind, men om mindre enn ett døgn nå så er det helg og den skal nytes!

Avslutter dagens bidrag med en liten samtale mellom meg og epleskrotten sent en kveld før i uken:

-Å, jeg gleder meg til å bruke den fiiine kjolen min i morra.

-Kjole, var det ikke en jakke du kjøpte da?

-Øh, nei... Det er en kjole eller slæsj tunika om du vil.

-Er ikke tunika en blomst da?

Så kommer jeg med en spontan fremføring om hva som beskriver en tunika, men det epleskrotten antageligvis hører er: blablablablaukebla

-Fikk du med deg hva en tunika er nå da?

-Ja, det er vel en grønn stilk med noen farger på toppen...

♥

O for Oppstilt

 
 
 
"Å samle troppene" er et fryktelig misvisende uttrykk, for det er ikke så lett som det kan høres ut. Troppen er jo ikke så stor så den burde jo la seg samle, eller hva?
I teorien ja, men i virkeligheten fungerer det bortimot aldri slik. Og skulle den mot formodning være delvis samlet kan jeg garantere at det ikke er noen som ser samme vei.

En lurer på hva nabomannen gjør på, og  han har oppdaget at det er en skolisse som er i ferd med å gå opp, sistemann får øye på en fluktrute og er dermed ikke lenger i nærheten av å være samlet.

Med en liten makk med monster i rompa, helt uten vilje til å være med på oppstilte bilder, er det bare å konstatere at årets julekort ikke blir som fjorårets julekort. I ubevoktede øyeblikk derimot, da lar han seg fange i evigheten.

♥ ♥ ♥

Garasjesalget har åpnet!

 
 
 

 

Det vil komme flere varer i dagene som kommer. Produksjonen går på høygir, men med en kjærlig og tålmodig hånd. Vi håper dere liker det dere ser!

 ♥-velkommen inn for en hyggelig julehandel og kanskje litt inspirasjonsanking!

N for Nissefest

 
 
  

 
Å skulle tilfredsstille en skokk nisser er ikke en så enkel oppgave som en kanskje skulle tro. Én er sur for at alle andre har fått to armer, noen leverer inn skriftlig klage på at håret ikke er kommet på plass og andre går i protesttog mot bukseløse nisser. Jeg er igrunn enig i det med å gå bukseløs, for strengt talt er det vel kun Donald Duck som kan slippe unna med noe slikt. Men må man absolutt sprade rundt og protestere bukseløs da? Bør en ikke heller henge på knaggen sin og gjøre minst mulig utav seg?

Ja, jeg bare spør jeg altså.Det er jo for eksempel ikke alle som har fått øyne enda, men de klager ikke. De ser jo ikke at de andre ser, så... Og ikke ser de noen uten anstendige benklær heller, så da burde jo de bukseløse heller vende seg den veien. Om de først skal være så himla bluferdig mener jeg.
Nå er bortimot alle nissene påkledd og klarsynte, så til helgen åpner vi Garasjesalget. Det kommer flere andre godsaker også, som velvære-produkter, superkule vimpler og andre saker med juletema. Jeg tror denne gjengen her er overmoden for nye hjem og håper på at noen skal forbarme seg over dem slik at de slipper å henge så trangt.

 

Du tror kanskje det har rablet helt for meg siden jeg sitter her og legger ut om tøynisser med personlighet. Det har ikke det, jeg er bare hellig overbevist om at disse langfotingene her har sjel. De kan se like ut, men en mor klarer å skille sine barn vet dere ;o) Hver og en har noe særegent over seg. En sjeler, en har kort hår, en har langt, en er kalvbent og en har hold i siden... Men alle er de godhjertet og detaljrike. -Laget for hånd, fra hjertet.

På låven sitter nissen med sin julegrøt...

♥  

M for Monsterbukse

   
    
Det har vert tunga bent i munnen og kreativ tolkning av strikkeoppskrift som har halt denne buksen i land skal jeg si dere. Det var en milliard løse tråder å feste for jeg kan ikke å strikke med meg trådene, jeg kan jo knapt strikke. Og underlige hull på plasser det slett ikke skulle være hull... For ikke å snakke om at maskeantallet økte og minsket helt av seg selv. Måtte rekke opp hele 8 ganger på vrangborden før jeg fant utav hvordan vrangstrikk var igjen, men jeg ble ved min strikkepinne og kom i mål. Ja, før jeg i det hele tatt kom til rett og vrangstrikk måtte jeg jo faktisk legge opp maskene, det var noen gymnastiske bevegelser og ufine ord ute å gikk da. Takk og lov for ymse strikkeskoler på nett sier jeg bare. Hva gjorde de før den o store verdsveven? (World Wide Web på nynorsk, om du ikke visste det. Ustyrtelig vittig ord -in my mind)

Nå skal jeg la være å kjede dere med å påpeke alle feilene i denne kreasjonen, men dere kan godt vise diskresjon og droppe å forstørre disse bildene. Det ble jo til slutt en bukse med to ben som til og med er nesten like lang. Det er ikke en liten prestasjon skal jeg si dere. Sist jeg strikket var for 14-15år siden tror jeg. Det var en genser til storebror (også ett prosjekt jeg hev meg uti med livet som innsats) Det ble en genser til slutt, men kanskje litt vel usynkronisert. Bolen var veldig kort og armene kjempelange. Så når storebror vokste til og genseren ble tilnærmet passelig lang i armene var bolen så kort at fjortisjentene, og andre uten selvsensur, fra -90 tallet hadde jublet over å få bruke den. Da rakk den nemlig ikke nedom navlen engang, men det var godt og varmt helt ned på fingertuppene

Konklusjonen blir vel at jeg ikke behøver å strikke julegaver til slekt og venner i år, men heller holde meg til ting jeg er litt bedre på. Det som er betryggende å vite er jo at jeg tross alt skulle kunne holde varmen i barna mine om det skulle bli magre tider. Buksen er nemlig rikelig høy i livet om vi tar godt tak og drar den opp og kompenserer dermed ypperlig for en noget kort genser. Og ifølge minmote dått no var det sommerens mote det. Jeg henger med i trendene ser det ut til.
Vurderer å sende med en skriftlig forklaring på mitt "stor iver, men manglende evner"- prosjekt til barnehagen. Baken er nemlig stor nok til å romme to bleierumper selv om munnen til monsteret havnet nesten mellom bena, som er slim fit. Baken til lillebror er bleiefri og han har arvet skøytelårene til mamsen (det var løgn, for jeg har aldri vert noe annet enn wannabe isprinsesse, men jeg hadde sju pigger på skøytene -uten å få til én eneste piruett).  Altså, ufattelig mangel på passform!

 Nei, den e ekkel  mamma.Vil ikke dinna, ha av av ijenn!

Enkelte ting er det best å overlate til ekspertene. Så, hva sier du mamma... Jeg har mere garn igjen og oppskriften er ifølge sikre kilder veldig forståelig for de som kan strikke! Tar du oppdraget slik at gullet kan sprade rundt uten hengemunn mellom bena? *smiler mitt ønsker-meg-et-knallgult-stereoanlegg-smil*

Storebror kommer hjem på perm i dag så nå må jeg forte meg å rydde sysakene mine ut av rommet hans og re opp med nyvasket sengetøy. Gleder meg så jeg har sommerfugler i magen for nå er det mange uker siden vi har sett han.
For å se flere knallstilige Monster bootys og andre Crankypants finner du de bl.a her, her eller, om du er like (lite) begavet med strikketøyet som meg, kan du likegodt kjøpe de her eller her.

Ønsker alle mine lesere, kjente og ukjente, ei fabelaktig helg!

♥ 

 

L for Latskap (?)

  
  
  
Når vi er flere til middag har så har vi som regel selvforsyning på kjøkkenet.
På den måten blir det varm mat til alle, ingen som må vente på at potetskålen skal fylles opp og vertinnen, les: meg, slipper å springe som et pisket skinn. Ikke det at jeg er lat (bare bedagelig), men det er jo myyyye hyggeligere å kunne sitte å prate med gjestene.

Det var min søster som innførte dette, etter å ha lært av sin svigermor. En skulle kanskje tro at det ikke blir like stas over selskapet på den måten, men det er heller tvert om. Og så blir det ikke så stivt! Dere vet; når en sitter så rak en kan i ryggen og prøver smådesperat å holde albuen fra bordet, og samtidig følge med på hva de andre prater om.

Det er jo helt unødvendig å lage mer styr enn høyst nødvendig. Alle vet jo hvor forkavet en kan bli når det forventes storinnrykk, og det selv om det bare er kjentfolk. Jeg er litt slik som styrer og steller veldig, men så synes jeg det er så kjekt også da. Så da får jeg takke meg selv, og Epleskrotten som bærer over med meg.

Bildene er fra litt av helgens selskap. Far i hus rundet de store fire null og det måtte jo markeres. I vår familie tropper de opp enten du inviterer eller ei så da er det greit å sette av tid. Da rekker en å skuffle hybelkaninene, som elegant overtrer sin midlertidige oppholdstillatelse, under teppene vi ikke har også. Bursdag er bursdag og skal feires!

♥ 

 

K for Krabbejakt

 

 

Noen collager fra høstferien. Hos "mola" og "falen" på Selje er det bestandig kjekt å være og vi tråkker omtrent rett ned på sanden om vi setter foten utfor døren. Det er en virkelig perle og har sin sjarm også på vinterstid med ruskevær og det majestetiske havet som slår oppetter fjøresteinene. Selv er jeg så pysete i storm og blest, så for min del er det nervepirrende å være der da. Epleskrotten derimot, han sover bedre jo mer det uler rundt hushjørnet.

Å gå på krabbejakt i fjøra gir alltid full uttelling og er like spennende hver gang. Det står ikke på iveren eller fantasien, de krabbene var myyyye større i virkeligheten skal jeg si dere. Nesten like store som troll! Faktisk som det trollet som ligger under broen der Bukkene Bruse går over. Om noen skulle lure... Hihi!

I dag fikk jeg pakke i posten fra Ida og jeg er så imponert over det hun har gjort! For de som ikke vet det så syr hun rosa hjerter til inntekt for brystkreftforskiningen, helt uten egen fortjeneste. Besøk bloggen hennes her, den er spekket av godsaker! Jeg vet ikke om hun visste hva hun begav seg ut på for hun har sydd hjerter i fleng og fått inn 10.000 norske kroner. Så langt... Vitner ikke det om nestekjærlighet så vet jeg ikke hva som gjør det. Takk, for at det finnes slike som deg Ida, du har et hjerte av gull!

♥ 

J for Juksestrømpebukse

 
 
 
Du vet når du har brukt opptil flere kvoter av den tildelte bade-tiden for å gjøre deg istand til festivitas. Til slutt er du superduper fornøyd med resultatet, og alt føles perfekt når du drar avgårde med verdens søteste vertinnegave under armen. Det er ikke alle i selskapet du kjenner, men selvtilliten er på topp, takket være det at tiden fremfor speilet, noen hemmelige triks under klærne, og at valg av antrekk gav full uttelling.

Du blir ønsket hjertelig velkommen av vertskapet, pakken blir høylydt beundret og en velkomst drink eller to gjør at du fort føler du kjenner flere enn du egentlig gjør. Du oppdager kanskje til og med en ny sjelfrende og føler dere kan løse alle verdens problemer. Ja, det er sikker at dette er det kjekkeste selskapet på lange tider. Etterhvert gjør mangelen på selskaps-blære seg gjeldene og det er på tide å foreta en aldri så liten pitstop innom damenes.

Køen er akkurat lang nok til at du tror det skal gå galt, men latteren sitter løst og det er ikke vanskelig å holde liv i andre med samme ærend. Endelig er det din tur, det er knapt nok tid til å få vrengt den idiotiske hold-in juksestrømpebuksen langt nok ned til at ærendet lar seg gjennomføre. For en lettelse! Her er det bare å hente seg inn igjen mens man kan og overhøre paniske dunk på døren fra andre med tapt blærekontroll.

Etterhvert skal den samme strømpebuksen, som må ha krympet opptil flere størrelser siden du forlot badet hjemme og var riktig så fornøyd med hva du så, på igjen. Det er en langt større oppgave enn å få lirket den ned skal jeg si dere. Ja, det føles omtrent som å kjempe mot det umulige. Når endelig alt av hold-in og push-up er på plass igjen føles det som om du har vert igjennom en stepp-in og spinn-up time, alt for avansert for ditt nivå, på treningssenteret og at ingenting av det som skal pushes inn eller opp er på plass.

Hendene blir vasket og i det du skal til å forsiktig dynke litt vann i ansiktet møter du ditt eget speilbilde. Kinnene er rødmusset og hektisk, håret har falt sammen, men selvsagt bare på ene siden og for å toppe hele skiten ser du at halve lebestiften sitter igjen på, ikke bare én, men begge fortennene. Damene i kø begynner å bli såpass aggressive at du tør ikke annet enn å få fart i kroppen.

Så da forlater du altså ett bad for andre gang på knappe fire timer. Denne gangen føler du deg som en druknet katt, etter ett forsøk på å jevne ut høydeforskjellen på håret. Du ser ut som om du fått ett akutt anfall av munnsår etter irritert å ha prøvd å kvitte deg med den "kyssefastesexymama" smurningen reklamen lover at skal holde i 12timer. Noe den også ser ut å gjøre, derav skrubbsår på lepper fortsatt innsmurt med nevnte smurning.

Plutselig føler du deg ikke fullt så velartikulert lenger. Strømpebuksen kom innmari skjevt på, så det er vanskelig å stå stille uten å prøve å vrikke den på plass med yogalignende bevegelser i skjul. Du ler, forhåpentligvis på de rette plassene, og later som du henger med i samtalene, og ser med håp i blikket på klokken som snegler seg mot akseptabel takke-for-seg-tid.
Vinglasset i hånden er varmt og innholdet emmen i smaken, men du kan ikke gjøre annet enn å late som du nipper på den. Ett nytt dobesøk må unngås for enhver pris, det tåler rett og slett hverken du eller strømpebuksen, som har begynt å etterlate seg tidenes gnagsår på unevnelige plasser.

Endelig er tiden kommet, noen bryter opp og du er raskt frempå med å takke ja til tilbudet om å dele taxi hjem. Du takker overstrømmende for gjestfriheten, den gode maten og de nye bekjentskapene med en klem på hver side og ett kyss ut i luften. Noe som resulterer i at de såre leppene sprekker og du må bruke alt av selvbeherskelse for å unngå å bryte ut i gråt.

 

Kanskje har du også en Epleskrott hjemme som lurer på om du hadde det kjekt. Svaret han får er ett surt: "helt geit, ikke prøv deg" og ett høylydt klask i det du treffer bakken etter å ha vrengt av deg tvangstrøyen. Newtons lov gjør seg gjeldene på flere områder enn at ett eple treffer bakken når det løsner fra grenen skal jeg si dere, epledamer siger også nedover... Push-up helvetet ligger igjen i en ball og skuler olmt på meg som om den vil si: "Det er ikke min feil at du ikke kan treffe med lebestiften".

♥ 

Bildet av sko og strømper uten juks er av meg.

Resten er fra google.no

I for Inspirert

.

 ..

... eller er det bare ett resultat av latterlig dårlig fantasi?
Hvor nyskapende man må være før man ikke har stjålet ideen fra en annen er ikke lett å vite. Vi er vel alle mer eller mindre ett resultat av påvirkende faktorer rundt oss, enten det er visuelt eller en mer fysisk påvirkning. Det er f.eks ikke fordi han er født hus-entusiast at lillebror peker  i begeistring, over ett gammelt hus med fantastiske sprosser på vinduene, og roper, "Åååå, se mamma, fiiiint hus!" Tiden vil derimot vise om han er den fødte estetiker.

Produksjonen til gjenåpningen av garasjesalget går for fullt. Ja, så fullt som den kan gå med de tildelte 24timene, minus jobb og stillingen som Adm.dir. for familien Epleogpærervokserpåtrærne... Jeg er en kreativ sjel, men hvor nyskapende jeg er, det er høyst usikkert. Jeg er mer eller mindre bevisst inspirert av alt jeg tar inn visuelt. Noen ting husker man ikke å ha sett, før man tilfeldigvis kommer over en bildeserie gjennom google, andre ting er så genialt uttenkt at man bare må lage sin egen vri.

Jeg har derfor, for min egen sjelefreds skyld, blogget fint lite siste tiden. På den måten får kreativiteten, enn så lenge, leve i troen på at den er nyskapende, og jeg i troen på at jeg ikke er påvirket av andre kreative sjeler.
Én ting er sikkert; ett hobbyrom slæsj kontor står høyt på prioriteringslisten. Dette fra Martha Stewart hadde ikke stått i veien for kreativiteten hvertfall. Nå er det storebror sitt rom som er okkupert og der ser det ut som et katastrofeområde for tiden.  Her er ikke mye hår i maten, men trådstumper derimot...

Vinneren av ett Humanity armbånd ble trekt med "Den fingeren peker på" leken. Reglene der er å lukke øynene, peke på skjermen, scrolle opp og ned i kommentarfeltet til du ikke vet hvor du er og så stoppe. Den fingeren peker på er den rettmessige vinner og denne gangen ble det Tomines hjem.Send meg adressen din til drommenomeneplehage@gmail.com så kommer det en pakke i posten om noen dager.

Jeg kommer sterkere tilbake og på hyppigere besøk så snart bloggshoppen er åpnet! ♥

Til så lenge: kos dere i helgen og la kreativiteten blomstre :o)

H for Humanity

.

.

.

Vi kom hjem etter en liten høstferie hos "bestemola" og "falen" i dag. I postkassen lå dette armbåndet som jeg har ventet på. Det er et "Humanity for all" armbånd og ideen bak kan du lese om ved å klikke her. Har sett det til salgs på svenske nettbutikker, men med dagens dollarkurs er det lønnsomt å handle rett herfra. De finnes i flere stilige farger, en for hver anledning! Hvorfor ikke bidra med noe positivt i samme slengen som man kjøper seg noe kult?

Jeg fikk meg nytt leketøy med Eplekosen i helgen også, bare fordi jeg hadde bursdag... Jippi, så glad jeg ble! Jeg ble enda mer glad når jeg fikk vite at alle bildene fra den gamle pc'n blir berget! Ikke rart den ikke ville starte forresten; harddisken er kaputt og må skiftes. Nå skal jeg kose meg og gjøre meg kjent med den nye "fang-varmeren" min. Her er både det ene og andre av festlige programmer på den, og dessuten har jeg en trillion linker å lete opp igjen...


Ønsker du deg et humanity armbånd kan du blir den heldige og moteriktige eier ved å legge igjen en hilsen på dette innlegget. 

For en god sak! 

♥

G for Grandiost

Jeg føler meg beæret som får sitte under den hundrede år gamle blodbøken med Johannes Sjøtun og høre historien om Villa Norlandheim og litt av det Keiser Villehlm II har gjort for bygda Balestrand.

Han var, som kjent fra historien, en velkjent mann langs vestlandskysten og vi har mye å takke han for. Kunstmaler Hans Dahl slo seg ned i bygda og var en god venn av Keiseren, som var på flere besøk i tiden mellom 18- og 1900 tallet. Kunstnerne kom pga av det vakre lyset i fjorden og gjorde Balestrand kjent. Velstående Bergensfamilier bygde seg feriehus der og bygda ble en sosietetsplass. Kviknes hotell er velkjent for mange og det bygget vitner virkelig og fordums pump og prakt.

 

Villa Nordlandsheim er ett grandiost dragehus bygd i 1905 av Keiserens hoffotograf, Carl Tietz. Det er ett av Norges aller første ferdighus og det er flere slike kunstnervillaer i Balestrand. Huset har en takhøyde på godt over 3m og er rikt detaljert med utskjæringer og vinkler. Det er rart å tenke på at huse ble bygd som feriebolig og det sier litt om tilstandene på den tiden. Huset ble solgt under 1.verdenskrig og hadde da et par eiere før det i mellomkrigstiden ble solgt til Frantz Reinboth som benyttet huset til å drive kafeen «Kong Beles Café». Til slutt havnet det altså hos familien Sjøtun på 30-tallet og Johannes far kjøpte huset på tvangsauksjon for kr 14.100,-

Villa Nordlandsheim kom fra Jakop Digres ferdighusfabrikk i Trondheim. Der ble alt tømmer kappet til og senere fraktet med båt til Balestrand hvor det ble satt sammen.  Arbeiderne fikk betalt 3kr dagen for jobben – noe som var meget bra for den vanlige prisen på den tiden var 2kr.

Huset har holdt seg godt forteller Johannes, det er omtrent ikke foretatt noen utskiftninger av det opprinnelige tømmeret. Noen av vinduene er dog byttet ut, men erstattet av kopier etter originalene. Utsmykningene på huset er mangtallige og det er en omfattende jobb å male det.

 

Huset er utrolig velholdt og Johannes er, med all rette, stolt av historien og sitt barndomshjem. Det er ikke vanskelig å myse litt med øynene og se for seg de flotte hageselskapene Keiseren var med på. Der damene svinset i pompøse kjoler og kneiste lett med nakken mens herrene løste verdensproblemene, og lokalbefolkningen sto storøyd uten for porten og tittet inn.

♥

F for Filosofisk

.

.

.

Dagen i dag for tre år siden ble jeg innlagt på sykehus. Under hjertet mitt bar jeg på vår dyrebare og etterlengtede skatt. Han var langt fra klar for å møte verden enda og det var lite som kunne gjøres annet enn å holde sengen og be. Dager ble til uker i sykesengen, men tålmodigheten den var så uendelig stor. Frykten var ubeskrivelig, men sparkene og dultene der innefra gav oss nok en gang bekreftelse på at livsviljen var ufattelig sterk.

Det er rart å tenke tilbake på den tiden. Den er på en måte litt stuet vekk, men på samme tid ligger sporene av den nesten utenpå huden. At et ørlite frø, sådd i kjærlighet, skal kunne tåle så mye og allikevel vokse seg så sterk. Det fyller meg med en undring og en takknemlighet det er vanskelig å sette ord på. Kanskje er det et av livets mirakler.

♥