Denne elegante damen tilhørte min oldemor.
Den sto blant flere andre porselensfigurer på en sjenk i bestestuen hennes, og damen med rosa pudler var den aller vakreste. I bestestuen var det bestandig kaldt og litt mørkt, men vi jentene klarte ikke å holde oss unna. Ikke så rart, med slike sukkersøte saker på utstilling.
Det var "bare se, men ikke røre" prinsippet som gjaldt. Det vil si, "ikke røre" ble vel ikke tatt så veldig hensyn til, overmodig som vi var. Det var med en ilende spenning og hjertet i full galopp vi forsiktig flyttet på en puddel eller lot hun danse en liten dans. Men bare ørsmå millimeter og bare for å ha tatt på, og nesten lekt med. For en skrekkblandet fryd!
Jeg er fryktelig takknemlig for å ha fått denne damen etter oldemor. Damen står som oftest bak glassdører, men hun får komme ut og lufte seg i et stilleben eller som borddekorasjon av og til. Her er det ikke små jenter som svinser og vil leke bare pittelitt med henne, men kanskje én dag får hun igjen danse ørsmå piruetter i smug.
♥






















































