T for Ta meg om du kan

Søker herved om å få slutte som voksen. Jeg har bestemt meg for å gå tilbake til å bli åtte år, med de plikter som inngår i dette.

Jeg vil kunne gå på McDonalds og tro at jeg sitter på en firestjerners restaurant.
Jeg vil la pinner seile om kapp i en bekk, og jeg vil bygge et slott av gamle kartonger.  
Jeg ønsker å tro at nonstop er morsommere enn penger siden man faktisk kan spise dem.  Jeg vil glede meg til Melodi Grand Prix og nyttårsaften, for da får jeg være oppe kjempelenge.

Jeg vil vende tilbake til en tid da livet var enkelt og lett å leve; da det meste handlet om farger, pluttifikasjonstabellen, Holly Hobbie, Barbie, og veldig lite bekymring, siden du ikke visste hva du ikke visste, og  brydde deg i alle fall ikke om det.
Du kunne være bare glad siden du var lykkelig uvitende om alt som kunne gjøre deg urolig eller bekymret. Jeg vil tro at verden er et eneste stort tivoli. At alle mennesker er til å stole på, gode og ærlige.

 
Jeg vil gjerne tro at alt er mulig. Jeg vil ikke at min dag skal bestå av datahavarier, fjell av papirarbeid, deprimerende nyheter, forsøk på å skvise tre timer ekstra inn i hvert eneste døgn, regninger, sladder, sykdom, og tap av nære og kjære.
Jeg vil tro på latteren, klemmer, vennlige ord, sannhet, rettferdighet, fred, drømmer, snøengler og på fantasien.

Ja, her er så mitt sjekkhefte, mine kredittkort, bilnøklene og mine gjeldspapirer.
Jeg slutter i stillingen som voksen fra og med i dag!
Om du av en eller annen grunn vil diskutere dette med meg, så er du nødt til å fange meg først, så ........ 

"Ta meg om du kan!"