J for Juksestrømpebukse

 
 
 
Du vet når du har brukt opptil flere kvoter av den tildelte bade-tiden for å gjøre deg istand til festivitas. Til slutt er du superduper fornøyd med resultatet, og alt føles perfekt når du drar avgårde med verdens søteste vertinnegave under armen. Det er ikke alle i selskapet du kjenner, men selvtilliten er på topp, takket være det at tiden fremfor speilet, noen hemmelige triks under klærne, og at valg av antrekk gav full uttelling.

Du blir ønsket hjertelig velkommen av vertskapet, pakken blir høylydt beundret og en velkomst drink eller to gjør at du fort føler du kjenner flere enn du egentlig gjør. Du oppdager kanskje til og med en ny sjelfrende og føler dere kan løse alle verdens problemer. Ja, det er sikker at dette er det kjekkeste selskapet på lange tider. Etterhvert gjør mangelen på selskaps-blære seg gjeldene og det er på tide å foreta en aldri så liten pitstop innom damenes.

Køen er akkurat lang nok til at du tror det skal gå galt, men latteren sitter løst og det er ikke vanskelig å holde liv i andre med samme ærend. Endelig er det din tur, det er knapt nok tid til å få vrengt den idiotiske hold-in juksestrømpebuksen langt nok ned til at ærendet lar seg gjennomføre. For en lettelse! Her er det bare å hente seg inn igjen mens man kan og overhøre paniske dunk på døren fra andre med tapt blærekontroll.

Etterhvert skal den samme strømpebuksen, som må ha krympet opptil flere størrelser siden du forlot badet hjemme og var riktig så fornøyd med hva du så, på igjen. Det er en langt større oppgave enn å få lirket den ned skal jeg si dere. Ja, det føles omtrent som å kjempe mot det umulige. Når endelig alt av hold-in og push-up er på plass igjen føles det som om du har vert igjennom en stepp-in og spinn-up time, alt for avansert for ditt nivå, på treningssenteret og at ingenting av det som skal pushes inn eller opp er på plass.

Hendene blir vasket og i det du skal til å forsiktig dynke litt vann i ansiktet møter du ditt eget speilbilde. Kinnene er rødmusset og hektisk, håret har falt sammen, men selvsagt bare på ene siden og for å toppe hele skiten ser du at halve lebestiften sitter igjen på, ikke bare én, men begge fortennene. Damene i kø begynner å bli såpass aggressive at du tør ikke annet enn å få fart i kroppen.

Så da forlater du altså ett bad for andre gang på knappe fire timer. Denne gangen føler du deg som en druknet katt, etter ett forsøk på å jevne ut høydeforskjellen på håret. Du ser ut som om du fått ett akutt anfall av munnsår etter irritert å ha prøvd å kvitte deg med den "kyssefastesexymama" smurningen reklamen lover at skal holde i 12timer. Noe den også ser ut å gjøre, derav skrubbsår på lepper fortsatt innsmurt med nevnte smurning.

Plutselig føler du deg ikke fullt så velartikulert lenger. Strømpebuksen kom innmari skjevt på, så det er vanskelig å stå stille uten å prøve å vrikke den på plass med yogalignende bevegelser i skjul. Du ler, forhåpentligvis på de rette plassene, og later som du henger med i samtalene, og ser med håp i blikket på klokken som snegler seg mot akseptabel takke-for-seg-tid.
Vinglasset i hånden er varmt og innholdet emmen i smaken, men du kan ikke gjøre annet enn å late som du nipper på den. Ett nytt dobesøk må unngås for enhver pris, det tåler rett og slett hverken du eller strømpebuksen, som har begynt å etterlate seg tidenes gnagsår på unevnelige plasser.

Endelig er tiden kommet, noen bryter opp og du er raskt frempå med å takke ja til tilbudet om å dele taxi hjem. Du takker overstrømmende for gjestfriheten, den gode maten og de nye bekjentskapene med en klem på hver side og ett kyss ut i luften. Noe som resulterer i at de såre leppene sprekker og du må bruke alt av selvbeherskelse for å unngå å bryte ut i gråt.

 

Kanskje har du også en Epleskrott hjemme som lurer på om du hadde det kjekt. Svaret han får er ett surt: "helt geit, ikke prøv deg" og ett høylydt klask i det du treffer bakken etter å ha vrengt av deg tvangstrøyen. Newtons lov gjør seg gjeldene på flere områder enn at ett eple treffer bakken når det løsner fra grenen skal jeg si dere, epledamer siger også nedover... Push-up helvetet ligger igjen i en ball og skuler olmt på meg som om den vil si: "Det er ikke min feil at du ikke kan treffe med lebestiften".

♥ 

Bildet av sko og strømper uten juks er av meg.

Resten er fra google.no