Denne elegante damen tilhørte min oldemor.
Den sto blant flere andre porselensfigurer på en sjenk i bestestuen hennes, og damen med rosa pudler var den aller vakreste. I bestestuen var det bestandig kaldt og litt mørkt, men vi jentene klarte ikke å holde oss unna. Ikke så rart, med slike sukkersøte saker på utstilling.
Det var "bare se, men ikke røre" prinsippet som gjaldt. Det vil si, "ikke røre" ble vel ikke tatt så veldig hensyn til, overmodig som vi var. Det var med en ilende spenning og hjertet i full galopp vi forsiktig flyttet på en puddel eller lot hun danse en liten dans. Men bare ørsmå millimeter og bare for å ha tatt på, og nesten lekt med. For en skrekkblandet fryd!
Jeg er fryktelig takknemlig for å ha fått denne damen etter oldemor. Damen står som oftest bak glassdører, men hun får komme ut og lufte seg i et stilleben eller som borddekorasjon av og til. Her er det ikke små jenter som svinser og vil leke bare pittelitt med henne, men kanskje én dag får hun igjen danse ørsmå piruetter i smug.
♥









17 har lagt igjen en koselig hilsen:
så herlig...
piruetter i smug! ;)
Så flotte figurer!!
farmor hadde også masse slike..,men tror du jeg hadde vett til å ta vare på dem da..tror de gikk til loppemarked..trist å tenke på nå alle de fine tingene som jeg ikke tenkte på kom til å komme på"mote" igjen..de har jo mye affeksjons verdi også!!
Dine har ihvertfall kommet til heder og verdighet!!:)))
Klem:)
Så morsomt å arve ting det er knyttet fine minner til. Kan godt skjønne at små piker ikke klarer å holde fingrene fra denne søte figuren.
Så flott dame og nydelige pudler hun hadde :)
Ha en flott dag.
Klem fra meg..
Så skjønn porselenting du har arvet, så koselig når det er knyttet gode minner til den :) Jeg fikk tilbud om å arve en glasskål med lokk som besteforeldrene mine alltid hadde goddis oppi. Hver gang vi var på besøk så ble den tømt av små barnehender som klarte å ta av og på lokket uten en eneste lyd :) Den stod liksom ikke til interiøret den gangen...SUKK...som jeg ANGRER! Nå har jeg skjønt at ikke alt trenger å stå i stil, men at et hjem også må fylles med ting med gode minner :) Det ble visst en lang kommentar, he, he :) Ha en fin torsdag!
For en fin historie, jeg synes jeg ser dere :) Bestemor hadde også et skap med glassfingurer av denne sorten stående husker jeg, men jeg nådde aldri opp til å røre. Og når jeg endelig gjorde det var de kanskje ikke like interessante lengre *lol* Den var nydelig, også så flott at den ble din til slutt. Det er alltid morro med slike ting, for det er jo så mange minner knyttet til dem.
Håper du får en fin dag, her daler snøen :)
..fint med gode minner etter en kjær oldemor :) vakre figurer..så bra at du har tatt vare på dem!!!
ønsker deg en fin torsdag!!
klem Anne ;)
Mine foreldre har ein maken som er arva etter mi farmor! Det er verkeleg ein vakker figur:) Elskar at ho går med vofsen i band:)
Ha ein herleg torsdag!
Det var en nydelig liten dame, med de skjønneste pudler.. Kjenner den skrekkblandet fryd følelsen.. Vi "lekte" med farmors mange krystalldyr, elefant, ekorn.. Var ikke grenser for dyrespekteret.. Hele Dyreparken på en gang..
Kjekt med slike nydelige minner.
Ha ei fin helg
Kjekt med slike minner Tove:) Noen lignende hadde min mormor å:)
Ha en fin helg i det kalde høstværet. Det positive er jo at man kan kose seg ekstra mye inne:)
Så flotte figurer.Så koselig minne du har om de.
husker at en gammel tante av meg hadde maken figurer. Og hvor fine jeg syntes de var, den gangen jeg var lita. Måtte bare se ikke røre.
ha en fin dag
Synnøve
Forstår fölelsen,som etterpåsleng fick jeg väre med i mange kjedelige dameselskaper, men det fanns nästan alltid ett sådant skap med små figurer.Selv om jeg oftas ikke fick leke med de, så kunde man jo dikte opp historier om dem.
Figurene er helt herlige:)
-og ikke minst, spennende minner;)
ps! surprise i posten on the way;)
Arti, koselig å arve spesielle ting som har satt spor...
mine bestefroeldre hadde noen lignende - skal jammen spørre mamma hvor den har havna hen
Kjempe fin er den!!
Hei! Har vore inne på sida di nokre gongar, fin! Du traff noko i meg når du skreiv om den kalde bestestova... Det var no slik før dei fleste stader. Eg husker også sånne fine ting, som ein ikkje skulle røre :) Og det gjorde vi sjølvsagt... Er sikker på at den dama vart glad kvar gong små hender dansa rundt med henne :) Håper ho får danse så lenge ho varer!
Hehe, så herlig at hun får komme ut og danse littegrann av og til :)
Koselig innegg!
Torsdagshilsen fra Margrethe
Legg inn en kommentar