Gallafjolle

Sitter i dyp konsentrasjon lenge etter arbeidstiden skulle være slutt og en knapp time før jeg skal være plassert i stolen for å overvære Akademiet Awards hvor storebror-russen skal være konferansier.

"Du vet det er galla etterpå, ja?"
-hva i h... GALLA? La meg nå se, jo da kan jeg bare kjøre i gang kjolestativet mitt som går på skinner tre meter inn i garderoben med ett ubegrenset utvalg i forside gallakjoler med der tilhørende hansker, vesker og sko... Nei for tenk, jeg kan ikke det tenk, for jeg går ikke på galla i tide og utide!

Planen min var å sitte på jobb helt til smertepunktet, ta en pitstopp hjemom for å bytte bluse og plukke opp eplekarten for så å komme elegant inn i salen og finne setet vårt 2 min før tiden.

For å si det slik, jeg fant kjoler jeg ikke visste jeg hadde og klarte å få på strømpene uten at de raknet, eplekarten hadde selvsagt stålkontroll på sitt dressutstyr, men jeg må leie inn brøytemannskap for å finne igjen sengen etterpå. Det hele ble unnagjort på tre kvarter og vi kom frem, tilsynelatende uanfektet, som planlagt 2 min før. Men i mitt stille sinn sverget jeg på at russen skulle bytte farge fra rød til både gul, blå og lilla en stund. Han skal være så glad han er min, hvis ikke hadde jeg sagt opp leieavtalen for lenge siden.

Til dere som er midt i trassalderentiden med deres små, her kommer en dårlig nyhet: Det du går igjennom nå er som en fis i motvind, walk in the park, piece of cake, som å vadre på skyer.
Sett sjøben, stå det over og forbered deg på halsbrekkende unnamanøvrer og følelsen av å skydive uten fallskjerm.

Tenk om beskjedene kom i sin helhet helt frem til mor bare en gang i mellom hvertfall. Sukk!

Prisutdelingen var, til tross for en svett ankomst, en fornøyelse og jeg lo og gråt om hverandre. Og så blir man litt mindre bekymret og tenker at jammen får de til det meste selv om de kan virke rimelig svimeslått til tider.

♥