Hvor overfladisk kan man bli?

Ja, si det...
interiø'r n3 (gj fr fra lat. interior 'indre') Altså, interiørt betyr det indre.

Vi beveger oss og ér i våre omgivelser Enten du spiser din middag ved en Hennie spisestue fra Slettvoll, ett Philippe Starck Jelly Slice Table, ett lutet furubord fra midd -90 eller ved mahogni salongbordet som du fikk av bestemor, så omgir du deg med ett interiør.
Nå er det en kjensgjerning at det ikke er alle som er like opptatt av hvilket interiør de omgir seg med og det gjør da slettes ingen ting.

Så lenge jeg kan huske har jeg vert opptatt av hvordan omgivelsene mine ser ut. Så stolt jeg var når pappa tapetserte brystning på rommet mitt i en nydelig grønnfarge med en milliard brune hasselnøtter tett i tett. Matchende gardiner hadde jeg også. Min mor har alltid ment at grønt er min farge og jeg må si meg enig i at det kan være fint det. Akkurat det nøtte temaet hadde vel gjort meg en smule panisk i dag. Må undersøke om der finnes noen bilder av det rommet en plass...
Nå har det ikke alltid vert like ryddig rundt meg, men det har ikke vert overlatt til tilfeldighetene når det kom til sammensetningen av den grunn. Og så lenge man hadde rene kopper i skapet, var det da ikke strengt tatt kritisk når det kom til det å få unna oppvasken heller. Den sto fint den, i sirlige stabler! Hi, hi, det er vel en av de tingene jeg har vokst ifra kan man si. Det å samle på oppvask altså. ;o)

Jeg mener bestemt at jeg blir ett gladere menneske av å bevege meg i omgivelser som tiltaler meg.
Nå er det mye innen interiør og design som jeg finner både interessant, spennende, stilig og fint. Ett sort høyglanskjøkken er knallkult det, på den rette plassen. Altså, ikke hjemme hos meg... Jeg blir glad av å se røde polkadotter, men hadde blitt koko om de inntok heimen her. Rar det der! Jeg sitter altså ikke ved mitt sofabord fra tidlig 1900tallet, som egentlig var ett kjøkkenbord jeg nådeløst kappa bena, og synes at andre hjem, langt fra den stil vi har, ikke kan være tiltalende.

Himmel og hav, hvor skal du med dette lurer du kanskje på... Det kommer!

Eplekarten samler på ubrukte brus og øl korker. Samlingen har kommet opp i 4378 stk og er sirlig fargesortert i store glassrammer. Han her også ett par hundre pipehatter og "gjennomkjøring forbudt" skilt. I tillegg har han en betydelig samling Swix skismurning fra før 1980 og gamle treski, eller plankeski er vel det som er korrekt å si. Han er nå i ferd med å innrede loftet på garasjen for å kunne nyte samlingen sin skikkelig.

Han er med andre ord lidenskapelig opptatt av samlingen sin og er på stadig jakt etter nye funn. Så da er det jo flott at han har en plass han kan la den komme til sin rett og kose seg med hobbyen sin. Kanskje kommer han til å begynne å blogge om den også, hvem vet...

Smiler du nå, og synes han virker både festlig og eksentrisk? Synes du kanskje synd på meg som må leve med han og hans entusiasme for rariteter? Det er hvertfall ikke en overfladisk ting, er det vel?
Nei, det er ikke det og det er heller ikke overfladisk å være opptatt av interiør. Det er en hobby, livsstil og interesse på lik linje med andres interesse for hva det måtte være. Så nå må vi slutte å unnskylde oss for vår lidenskap! Har du noen gang hørt en fuglekikker beklage seg for at han er så overfaldisk, bare fordi han finner fargespillet i stjerten til kjøttmeisen tiltalende...

Om en som samler på vintage Blue Jeans og kjøper seg ett par på Ebay til 25.000,- ikke er overfladisk, bare litt gal, hvorfor skal det da være overfladisk å kjøpe seg ett par, eller syv nye lysestaker, sy seg puter til hver årstid eller bytte ut spisestuen sin etter 'bare 5 år'?
Ja, jeg bare lurer jeg altså...

alle bilder er fra Costal Living

Og til orientering; Eplekarten lider ikke av noen merkverdig samlemani, det var reinspikka løgn! Det eneste han samler på er meg og det har han mye av ;o)

Dette er skrevet med ett smil om munnen, riktig god helg!
♥