Nyttår i Paris

fra Montmartre


Det kan virkelig anbefales og det er akkurat som de sier; romantikkens by.
Jeg og Eplekarten var på en liten utflukt bare oss to og gjorde Frankrikes hovedstad på 4 dager.
Årets siste dag skulle vi feire med en middag for to på Montmartre, en høyde over byen også kjent for alle sine kunstnere.
Til tross for at Eplekarten vanligvis er rimelig oppdatert på restauranter når vi er ute å reiser hadde vi hverken sett oss ut en plass eller vert i nærheten av å bestille bord.

Grunnen til at karten bestandig er så oppdatert på spisesteder er at jeg er en liten lesehest. Når vi er i sydlige strøk fordriver jeg gjerne tiden på solsengen med en god bok.
Nå er han en tålmodig mann, han lytter overbærende når jeg høytleser små avsnitt etter at jeg har fått en lite kledelig latterkrampe i bikini og så ler han med han også, selv om han ikke har fått med seg noe av innholdet.
Han derimot, fordriver tiden, bortsett fra å le høflig med meg, med å lese restaurant guider og plotter ut spisesteder for de kommende dagene.




Sacré Coeur



Turisme i ekspressfart, med den ene severdigheten etter den andre som mål, gav ikke rom for lesing hverken av det ene eller det andre slaget, så vi praiet en taxi og entret Montmartre med åpent sinn.
Hvem skulle vel tro at det var en helt naturlig samlingsplass på årets siste dag. Jo det hadde alle som var litt oppdatert visst, men når man droppet Lonely Planet goes Paris og regner med at vi vet det vi burde vite går det slik.
Vi gikk fra restaurant til restaurant og ba pent om ett bord for to. Til slutt trakk vi vinnerloddet og fikk nødigst komme innenfor dørene til den snåleste plassen jeg noen sinne har vert.

Det var som å komme rett til 'Alo 'Alo.
En halt servitør, langt fra edru viste vei innover i en smal tarm med benker og langbord på hver side. På veggene hang det umake lampetter og bilder på skakke. Det lovet, om ikke annet, til en utenom normalen opplevelse.
Menyen forsto vi ikke ett pip av, servitøren snakket ikke engelsk og han var heller ikke spesielt stødig på fingerspråk. Lommeparløren lå trygt i kofferten på hotellrommet så vi benyttet tipp og vinn metoden.
Vin er tydeligvis ett universalspråk, så det fikk vi servert uten videre himling med øynene. Jeg sverger på at han tok seg en prøve klunk av flasken før han skjenket i.



alle foto: Google


Maten var upåklagelig og likeså stemningen.
En skrukkete, gammel krok satt ved ett piano og spilte gamle svisker og hele restauranten sang med. Jeg og Karten mimet som best vi kunne og syntes det sto til.
Plutselig var klokken blitt langt på vei mot midnatt og vi ville ut til Sacré Coeur for å se fyrverkeriet fra Eiffeltårnet. På vei ut måtte vi betale til kasserer damen, hun var en like ordinær skrue som resten av betjeningen. En aldrende skjønnhet med hvitt krusete hår, tunge øyelokk av sminke og brillene ned på nesen.
Eplekarten prøvde, på Helene og Gutta fransk, å få kjøpe med seg en flaske champagne vi kunne sprette når det nye året tok til. Ikke virket hun videre villig til hverken å forstå eller å selge med seg noe vi skulle ta med ut, men etter mye gestikulering ble hun plutselig blid som en sol og vi gikk derfra både med en flaske sprudlevann, plastbeger og roser.

Utenfor Sacré Coeur var det folksomt og kun få minutter igjen til slaget var slagent. Og siden jeg fikk ligge under stuebordet og se på Grand Prix når jeg var liten klarte vi også å telle ned; ...Trois, Deux,Un!
Men hvor ble eplekarten av, hvorfor driver du å kryper rundt der nede?
Der står han på kne forran meg, med tusenvis av tilskuere og ber om min hånd. Jeg, som det nautet jeg er, står som fjetret og lurer på hva det er han mener.
Svar da, kommer det tynt, før noen stjeler ringen.
Fyrverkeri så vi ikke noe til, men det var stjerner og planeter allikevel. Champagnekorken fløy og og blodet bruste om kapp med sprudlevannet.

Ja, ja, JA!
♥

Godt nytt år!

Har lenge gått å ruget på en nyttårs historie jeg skulle fortelle, men nå har det seg slik at denne damen her er full i feber.
Dagene går derfor med til jobb og å prøve komme seg til neste dag, samtidig som jeg må være litt sosial med svigers som er her på besøk.
Historien kommer kanskje, men mest sannsynlig ikke i morgen som planlagt. Æsj!

Hvis jeg ikke er tilbake før neste år vil jeg benytte sjansen til å ønske alle og enhver, fjerne og nære, kjære og gærne et riktig Godt Nytt År!
Varm, 38pluss, klem fra en kokt Eplemor.
♥

Juleflesk

Julselskapelighetene sitter nå godt plantet på høyre hoftekam så det er bare å holde stimen frem mot nyttår slik at det blir litt symmetri i denne esingen.
Det er det samme hvert år. Vi handler inn, baker kaker, lager mat av alle slag og er redd det skal bli for lite. Ender opp med rester nok til enda ett selskap og spiser mer for man kaster da tross alt ikke mat.
Da gjør det godt med en tur eller to for å gå igang magen litt. Og så kommer man hjem med frost i kinnene og fornyet apetitt. Så er man på an igjen... I dag blir det, i ett forsøk på å normalisere litt, taco til middag.



Min favoritt juleengel kreert av midtimellombror. Uskyldig blikk og hoggtenner.


Det nærmer seg med stormskritt det sekundet hvor i år blir til i fjor.
Jeg har aldri vert noe fan av nyttårsaften. Raketter smeller og man skal liksom være så himla over lykkelig og ha mange gode forsett for det nye året. Jeg har ett forsett og det er å ikke ha noen.
Synes egentlig 2008 har vert ett ekstra godt år jeg og kunne tenke meg at det varte enda en stund. Jeg forventer selvsagt ikke noe annet enn at 2009 skal bli ett like godt år, men det blir jo sjelden de store omveltingene da.






Man våkner, takk Gud, med den samme mannen ved siden av seg, ungene mener fortsatt at morgenstund er tull i grunn, mandagene er fiskemiddagdag, storerbor mener midtimellom bror er bak mål til tider og lille hjertet er kommet i den store 2års trassen.
Den trassen man tror er 3års trassen litt for tidlig, men som erfaringsmessig bare er en opptrapping og en ørliten forsmak på det som kommer. Vi snakker jogurt über alles og dramatisk åling på gulvet med tilhørende ulvehyl når ting går på tverke.
Dagene er hverdagslige og GODE!





Det har vert ett godt bloggår også, mitt aller første og det frister definnintivt til enda ett. Det har gitt meg masse inspirasjon og gleder.
Nye vennskap og bekjentskap med mange ekstraordiære damer. Vel kan vi virke pompøse i våre komplimanger til hverandre, men man må nesten prøve det for å forstå. Så dere ikke bloggere får bare bære over med oss!
Noen av dere damene som har prøvd å føre en samtale slik som vi skriver noen gang?

Du dette var en eksepsjonelt vakker kledning, kjære, skjønne Stine. Så utrolig lekkert sammensatt og med den kreative sveisen ble du virkelig inspirerende der du viser deg frem. Ja, du er nesten som ett poetisk kunstverk og skoene dine var da virkelig perfekt synkronisert farvemessig. Ja, du er intet mindre enn ett mesterverk der du står!

Ha, ha, ha!
Jeg har prøvd og det ble litt rart, men nå er det engang slik at det blir litt annet på trykk. Så jeg fortsetter å skrive som jeg gjør jeg. Pøser på med superlativer og lar det stå til!





Håper dere alle nyter de siste dagene mot det nye året, det er siste sjanse i år!
♥

O' jul med din glede!

Det har det virkelig vert.
Det var trangt om plassen rundt bordet, men det var så koselig at alle kunne komme og det var en kveld helt uten stress og kav.
Tusen takk, alle sammen, for at dere var med på å gjøre den første julen i huset så minnerik. Min far med familie har vert her til i dag og det er første gang de har feiret jul hjemmefra på 16år.
Det har vert så kjekt å ha dere her!





Til tross for sylte forkjølet mamma som verken luktet eller smakte noe av julematen og Lille hjertet på penicillin med tosidig ørebetennelse og øyekatarr har vi kost oss maks.
Han var ikke i storform på den store dagen, men holdt ut helt til nissen hadde vert her. Han kom med pakker til alle barna, både de store og de små, før han hastet videre til flere håpefulle.





Ellers har her vert full avslapping, god mat og godt selskap.
Guitar hero er tydeligvis noe som fenger både store og små, så det har vert noen og enhver som har fått tilfredsstilt popstjerne drømmen.
Av ren og skjær snillhet lar jeg være å legge ut noe bilde av den seansen, pappa.
Hahaha!





Vi venter på ett lite håp i julen også.
Ett tantegull er ventet og jeg hopper hver gang telefonen gir lyd fra seg. Det var så koselig at de fikk julekvelden hjemme sammen med oss, men nå kan den omtalte julekula godt komme snart så vi får hilse på mysteriumet :)





Håper alle har hatt en fin julefeiring!
I morgen skal jeg ta meg tid til en bloggerunde og titte innom dere.

♥

I'm dreaming of...

Og noen ønsker går i oppfyllelse :) Hvertfall hvis en ser bort i fra det påtrengende fraværet av snø.
Treet er for første gang pyntet i hvitt. Tidligere år har jeg ikke turt av frykt for at det skulle bli for sterilt, men i år følte jeg meg modig nok.





Å ta bilder på kveldstid er ett sørgelig kapittel også her i heimen, enten man bruker lys eller ei.
Dere får ta det som det blir. Det er mye jeg skulle vist dere, men Lille hjertet er høyfebril så jeg må ta igjen litt pleie nå når jeg er hjemme. Bare en dag igjen så er det ferie. Juhu!






Har sydd meg ny juletreduk i lin med de to første versene av glade jul rundt, epler er frostet og klar til borddekorasjonen og lysfatene er pyntet til jul. Jeg får heller knipse litt bilder i dagslys når jeg har fri, dere tåler vel litt bilder i romjulen også ;o)






Da får jeg benytte sjansen til å ønske alle mine lesere en fredelig jul. Og så får dere krysse fingrene for at småtten er frisk igjen til issen (nissen) kommer.

♥

Det nærmer seg

Julestuen er godt på vei.
Det er enda mye som gjenstår, men jeg stresser ikke. Går bare å koser meg og spekulerer på hva jeg skal ha hvor. Det er jomfruturen dette for her har ikke vert pyntet til jul før, så det blir mye prøving og vurdering.





Det var en forundret tass som oppdaget at enda flere av konglene han har plukket var kommet opp i løpet av natten.Han spankulerte kry som en hane foran skapet:
"Oiii, kongle, kongle, der kongle, mange kongle".





Så da får vi bare krysse fingrene for at han ikke slår tvert om og skal plukke de ned igjen. Hahaha. Spent på reaksjonen når skogen kommer inn i stua senere i dag. Fnis!





Ha en knall fin 4. søndag i advent!
♥

Tilda IL klar til jul

Tiden går og julen ser ut til å komme like kastet på i år som i fjor, som året før der og så videre.
Merkelig det der med at alle gode forsett om å ikke stresse eller kave forsvinner i ett kaos av innpakningspapir, grønnsåpevann og må bare, skal bare, burde bare.





Det blir jul og julegavene er nå i boks.
I morgen skal treet pyntes og huset gjøres litt mer presentabelt enn det er på nåværende tidspunkt. Ektorpen er strødd fra stuen og inn på vaskerommet for å få julevasken sin, kattene lurer på hvor de skal sove og lille hjertet er bestyrtet over at det ikke er noen plass han kan parkere småbiler.





Julemusikken går om att og om att og vi danser enda med.
Spørs om vi danser like mye når det nærmer seg midnatt på lillejulaften, men intensjonen er hvertfall at humøret skal holde helt frem om så hybelkaninene blir bedt om å emigrere bakerst inn under sofaen i mangel av tid. Hadde det ikke vert for at jeg bestemte meg for å produsere ett fotball lag av Tilda nisser ville vi vert langt foran skjema nå.
Det var vært noen gloser siste kveldene, men nå er jeg glad og fornøyd med valget alikevel. Siste rest av gjengen sitter nå og venter på litt papir rundt magen.






Lillehjertet har har vert med på juletrehandel for første gang.
Det var en forundret liten tass som trodde vi skulle ut etter "julemanna", som mange kjenner som hvite julemenn.
Manna, manna sang han og forsto fint lite når vi skulle ha med skogen i bilen. Juletre - julemanna... Klart det da blir forvirring. Mon tro om han tror det er "manna" det er snakk om når julenissen kommer også.

♥

Tørt

nammi nammi

Her er det knusktørt og jeg kommer ikke på en eneste ting å blogge om. Rett og slett gått tom for øyeblikket...
Hodet er så fylt med barnehage oppstarten så det blir lite interiør pyssel tanker.
Er mødre dømt til dårlig samvittighet uansett mon tro...



tunga bent i munnen

Har fått ferdig alle julekort og de ligger i to bunker, en for personal delivery og en som skal med posten. I morgen er siste frist for pakker som skal frem før jul også og jeg er ikke helt i mål med innpakkingen av de, men jeg er god under press så det tar jeg i morgen.



hva skjer om jeg trykker der?

Til jeg er tilbake med noe interiørrelatert får dere nyte synet av lille bakermesteren. Han satte rekorden i deigspising, men det ble noen kaker når han skjønte poenget. Fnis!
Og i dag har han hjulpet til med litt sying og resultatet er at symaskinen må til doktoren i morgen. Trekker pusten og sukker henført over den lille hjelperen. Og mumler stille for meg selv!


Med ønske om ei stressfri siste-uken-før-jul uke.
♥

Liten oppdatering

slik blir bilde kvaliteten når ingen har rørt mors kamera


Den tredje, kraftige forkjølelsen på tre mnd ble visst litt i overkant mye for fruen i Eplehagen uten epler.
Uken som gikk har gått med til jobbing og å prøve å samle krefter til neste dag.Er endelig tilnærmet frisk igjen og godt er det!
Lille hjertet begynte i barnehagen og tilvenningen har gått over all forventning og mor er snart klar til å prøve å levere uten å ta til tårene selv. ;o) Pappa har vert kjempeflink og hjertet selv storkoser seg og tripper i glede når han skal i "baehaen".

I dag er det julekakebakeverksted, store og små gleder seg.
Frokosten ble inntatt som en dessert etter at visp og bolle var godt slikket ren for kakedeig. Mine to bidrag står nå klar, helt uten host og nys, i kjøleskapet til avgang og så kommer vi hjem med enda flere sorter i kakeboksene.
Lurt ja!?

Det har vert fint lite blogging siste uken, men jeg kommer plutselig tilbake!
Gleder meg til å lese om alle juleforberedelsene deres.

♥

Jesus piller også reker

Jeg var tolv år og forelsket i en elektrikerlærling med langt lyst hår, han drakk øl og hadde tatovering. Det i seg selv burde være eksotisk nok for enhver liten pike som sto klar til å ta fatt på sine år som tenåring.
Natten før hadde den lille piken plukket på en sårskorpe på det ene kneet sitt. Det resulterte i blodspor på lakenet og ett påtvunget Saba self sit bind med skumgummi bakside. Hennes mor var fast bestemt på at nå var tiden kommet og piken turte ikke å stå frem, for hennes mor var streng og det var ikke lov å plukke på sårskorper for det ville etterlate stygge arr.
Så der gikk den lille piken med ett så alt for stort bind i buksen, vel vitende om at det var ikke mensen som var kommet. Den skulle ikke komme på noen år enda.

Den selvsamme dagen som jeg gikk der og kjente på dette bindet som føltes så stort at jeg gikk som en julbent og skulte på denne lærlingen med en ølboks i hånden. Den dagen skulle jeg få se noe som jeg aldri ville klare å glemme. Midt ute på det Indiske hav befant vi oss og det sto reker på menyen. Alt annet som har skall, foruten om krabber som man rensker, skreller man, men reker er altså ett unntak, reker piller man, piller av skallet, kniper av hodet og spiser kroppen som er igjen. Eller det var det jeg trodde alle gjorde, helt til den dagen.
Der ute på båtdekk sitter vi da altså og så slår det seg ned en vaskekte neger. En helt ekte en, med brun hud og krusete sort hår. Han het Jesus, ikke som i fader vår, Gud og Maria og slikt, bare Jesus. En neger ved navn Jesus som jobber som maskinist på båten.

Bindet har havnet litt på tverre, selv om det sto på pakken at det sitter selv, men jeg merker det ikke engang. Jeg sitter der og tar alt innover meg, helt sikkert med en tåpelig mine, men jeg gjør mitt beste i å se ut som om at jeg er så verdensvant at dette ikke er noen nyhet for meg. Min far humrer godt og har nok gjennomskuet meg for lengst.
Jesus forsyner seg med reker som oss andre. Han også piller, han piller av ben og skall og etterlater ikke noe rusk. Det eneste som gjenstår er å knipe av hodet på den rosa reken før den er klar til å spises. Han tar ett godt tak rundt kroppen på den og jeg sitter som fjetret og ser på den mørkebrune hånden med store, hvite negler som fører reken mot den store munnen. Jesus er stor.
Og der, rett foran øynene mine utspeiler det seg ett syn større enn en tatovert elektrikerlærling, blodspor på lakenet og en vaskekte neger tilsammen. For der forsvinner reken inn i gapet, MED hodet på. Jesus tygger og mmm-er før han plukker opp en til, piller den og sluker den med hodet først, tygger, mmm-er og plukker opp en til.

Jeg vrir på meg og lager rokkering bevegelser så diskret jeg bare kan der jeg sitter og prøver å få bindet på plass igjen. Det er klamt, ekkelt og fryktelig distraherende, men jeg tør ikke fjerne det. Og jeg lurer i mitt stille på hvor lenge jeg må gå med det og om jeg skal innrømme at jeg hadde plukket på sårskorpen, men slår det fort fra meg. Jeg har ikke vert på do siden i morges uansett, for tenk om det ikke var fra kneet det blodet kom allikevel.
Det flimrer foran øynene på meg og rekespisingen går som en stumfilm. Fort, ute av takt og med en summende lyd. Den ene reken etter den andre blir fortært med hodet på som den største selvfølge. Ingen andre reagerer og ingen andre sitter å vrir på seg, de piller reker, ler og spiser som om verden er akkurat som den var i går kveld før jeg la meg og ble bysset i søvn av bølgene.

Der, midt ute på det Indiske hav ble jeg kjent med en hodespisende Jesus som lærte meg at det er mer enn en måte å gjøre noe rett på.

♥

Skriveleifer

Enkelte dager er verre enn andre, men hvor mange idiotiske skrivefeil går det an å ha.forstå det?
Dette har ergret meg litt og er det noe som irriterer så må det utforskes. Jeg har løst gåten mine damer og muligens herrer, det er de hersens ordrebekreftelsene som må plottes inn rundt om kring.

Ikke engang sjøfareren måtte gjennom slike prøvelser. Nå hadde sikkert han sitt å stri med med høy sjøgang, utgått mat og mye fra mannskapet.

Nissefar har nok en litt bedre følgeskare sånn sett. Der er det bells og utsikt som om man skulle stå på toppen av Holmen , før Tommy Sharif fikk kloa i den. Vel, vel like greit at han tok lodd på den som at den skulle havne midt på Times lissom.

Da var vi over i Uniten gitt. Lagt merke til hvor ivrig de er på å velsigne folk der? De ville fått det travelt om de traff på meg om dagen for jeg nyser opptil 7 i serien. Etter all den velsigningen ville de vel vert like sår i som meg. Det er da man gjør som Spears, tar sin bjørn under armen, kryper under dyna og drømmer om en tur til Sverige. Og i drømme der går alt an, så da jeg like godt over grensen til for å nyte noen late dager på strendene i Fortaleza og leske meg på iskalde Caipirinha.

I rest my case!

♥