Ja, hva gir denne epledamen her en bedre blogghverdag?
Det er det NIB har laget en "Feel the love" utfordring på og det skal jeg prøve å få skrevet litt om.
Om den kan bli noe bedre vet jeg ikke, det gir meg så mye allerede. Her sitter jeg i mitt lille dukkestue, klimprer litt på tastaturet om meg og mitt og viser noen bilder fra vår hjem. Nesten som en liten minnebok, om man bare ser bort i fra det faktum at minneboken ligger åpen for hele verden til å titte i. Og med google sin lille translater kan de som ikke leser Norsk kanskje forstå hva jeg skriver også. De leser neppe helt det samme som dere, men det er vel ett og annet ord de forstår, sammenhengen derimot... Test den så forstår dere hva jeg mener og belag deg på en god latter!
Det at hvemsomhelseten kan se, gjør en litt sårbar. Nå er ikke det jeg skriver om noe som er så sårt og kjært at det ikke tåler dagens lys. Våre sorger og strabaser, for de har vel alle, holder jeg for meg selv. De store gledene som vi opplever hver dag, som små øyeblikk i hverdagen skriver jeg heller ikke så mye om som det kanskje kan virke. Noe blir det jo, men det er fordi hjertet mitt rett og slett er så overfylt at det renner over i glede noen ganger. Min mor sier at jeg alltid har vert som en åpen bok og det har hun kanskje rett i.
Det er lett å glemme at både SlemmeTor og koselige nabodamen kan sitte i hvert sitt hjem og lese mine ord på en og samme tid. At den koselige nabodamen leser er bare hyggelig og jeg velger å tro at det er minst 95% koselige mennesker som leser mine ord. For husk det, det er MINE ord, selv om de ligger ute til offentlig skue. Og det er ikke automatisk slik at man kan behandle det som ligger tilgjengelig som man vil. Det er med glede og ett smil om munnen jeg sitter her med min lille blogg og da synes jeg du/dere som er i den siste 5% kan forholde dere respektfullt til det. Jeg vet nemlig at det ikke er alle som leser her som gjør det i bare glede, men derimot for å finne gleden i å ha noe å kritisere. Og siden du finner glede i det, fikk jeg spredt litt glede hos deg allikevel da. Og så må du se frem mot mange flere koselige stunder for jeg har ikke tenkt å gi meg. ;o)
Nå er du kanskje litt distrahert i fra det jeg skriver og lurer på hva alle blomstene gjør her, hold fokus det kommer snart!
Jeg er en interiørblogger med noget attåt. Jeg skriver gjerne om små drypp fra hverdagen min samtidig som jeg viser interiørbilder. Diskusjonen som var på NIB der det var en del negative kommentarer fra anonyme som mente det var for lite interiør og for mye hverdag i interiørbloggene fikk meg , med andre, til å reagere. Jeg ble litt sår og følte meg kanskje tråkket på... Det er det som er faren med å være privat, selv om det er en brøkdel av livet, og at alle som vil kan se det. Husk vi er privatpersjoner med følelser. Hadde jeg ønsket en meningsmåling om hva jeg burde gjøre bedre så hadde jeg laget en. Og kanskje kommer det en også...
Nå varte heldigvis ikke min sårhet lenge nok til at jeg måtte frem med plaster. Det holdt å blåse litt på så ble den borte.
Her i dette merkverdige landet blogglandia befinner det seg en stor, stor bukett med vakre blomster i alle farger. Der er blogger i alle varianter og selv om jeg har det slik jeg har det her hjemme finner jeg stor glede i å se hvordan andre velger å ha det. Denne damen er så fargerik at det er en fryd, her finner jeg klasse og stil, og her drømmer jeg meg vekk i snurrepiperier sammensatt med kyndig hånd. Arbeidslyst og ett ufattelig pågangsmot finnes hos denne rause og humoristiske damen. Osv, osv, osv. Ta deg en tur hit, for da finner du oss alle. Der er kreativitet som jeg aldri har sett maken til både her, her, her, her og her og mange andre plasser, men jeg bruker så lang tid på denne linkingen. Jeg burde kanskje ikke nevnt noen siden jeg står i fare for å få noen til å føle seg glemt, det er IKKE hensikten, jeg husker på dere alle og dere er hver og en med på å gjøre min dag litt ekstra god.
Noen viser mange bilder, noen skriver mer enn de viser. Det kunne ikke falle meg inn å sette spørsmålstegn ved det. Det er nettopp den varianten som gjør DIN blogg spesiell og min opplevelse hos deg til det den er. Det er i blogglandia som i verden ellers, man finner tonen lettere med noen og knytter nærmere bånd. Dere vet hvem dere er og jeg setter utrolig stor pris på dere! Jeg har en bloggliste som ikke er upp to date, jeg burde ta ett tak og gjøre noe med den for om du føler du burde stå der har du høyst sannsynlig rett og da er vi jo enig ;)
Nå er det godt mulig jeg har skrevet meg langt ut på viddene her, men det jeg, på min noe kronglete vei , prøvde å formidle var det at uten vår individualitet og særegenhet ville vi vert en ganske så ordinær bukett. Og er det noe som ikke beskriver interiørbloggerne så er det ordinær.
Jeg kan ikke få fullrost dere nok og jeg som er så beige takker for fargerikheten. La oss fortsette slik, det er plass til oss alle!
Alle foto lånt fra det store Internett.
Feel the love!
.jpg){kind=small}
