Opp til flere ganger i uken føler jeg at jeg enten utøver en form for risikosport eller er vitne til en. I dag er en slik dag....
"Pay it forward" gavene mine er endelig overlatt til Posten Norge. At besøket på postkontoret ikke endte i en tur på legevakten er for meg ett lite mysterium egentlig. Jeg hadde jo som vanlig med meg lillebror og dro med meg en handlekurv på vei inn for å få armene fri. Er det noe som pleier å være morro er det å site der og "Brrrrrr-rrr-rrrr" ustanselig igjennom hele butikken. Ganske så behagelig!
Nå er det tydeligvis noe helt annet å kjøre tur igjennom butikken enn å sitte og se på at mamma skal fylle ut noen adresser og slike kjedelige ting. Hallo, for ett leven vi lagde... Jeg har lært at jeg ALDRI skal snu ryggen til en ettåring i handlevognen! Postdamen formelig gispet og ser bak meg med vidåpne øyne som lyste skrekk. Jeg snur meg og lurer på hva som er så dramatisk og hva ser jeg? Jo, der står lillebror som han gutten i "Kaviar med omega3 reklamen" og danser disko på setet til handlekurven. Tippekuponger, forede konvolutter og lommebok ble spredd for alle vinder der jeg stuper frem for å berge min kjære. Han ler hjertelig og kaster seg mot meg og synes tydeligvis det var på høy tid det ble litt action! For å gjøre historien kort så måtte postdamen til slutt være barnevakt mens jeg fikk skrevet ferdig og jeg endte opp helt utsvett og fillete.
Å tilbringe dagene med ett lite hjerte på 15 mnd kan til tider være en utfordring.
Hvor ble den lille babyen min av, tiden forsvant i en tåke som var tykk som bomull og lyserosa som en boble med hubbabubbatyggis.
Jeg har forlengst avslørt at de snertne mammaene som tripper avgårde på kjøpesenteret tilsynelatende uanfektet med ett nytt underverk i vognen i virkeligheten en smule utsvettet de også. De har snudd genseren sin bak frem i mangel på noe rent og gulpefritt og de brukte minimum 3timer på å komme seg ut av huset.
Når jeg ser de nå så humrer jeg litt for meg selv der de ser med en viss form for avsky på min lille,eller digre i forhold til nurket på 4670 g. i vognen sin, rabbagast som sitter så fint og demonterer en brødblings med leverpostei og med splitternytt hull på buksen sin. Jeg vet nok hva dere tenker, dere tror at deres små yndige aaaaldri skal bli slik. Tro du meg, det blir de og du kommer til å nyte det i fulle drag og genserene dine har du sluttet og snu for lenge siden. ;)
Ha en god uke alle sammen og takk for alle de hyggelige kommentarende dere legger igjen til meg her inne. Det varmer!
Jeg prøver å være flink og besøke dere også, men jeg føler det går litt i rykk og napp med meg. Skal prøve å bli litt mer strukturert!
Klem:)

























