Skyllebøtte og vaskebløyte

Og da vrengte paraplyen seg og fyller nakken til den hjelpsomme damen, som står med rumpen i været inn i baksetet på leiebilen, med iskaldt regnvann. Jeg ser at hele hun kommer med upassende gloser inni seg der hun gisper til. Jeg forsøker så godt jeg kan å beklage for at noen har bestemt at det skal bøtte ned nettopp i dag mens jeg småfebrilsk prøver å få vrengt tilbake billigparaplyen innkjøpt for 17. mai feiringen, just in case. Nå tror jeg nok beklagelsene mine møter døve ører, for hun står der meget motvillig i fra før for å monterer bilsetet vårt som er innsmurt i slikt som bilstoler ofte er innsmurt i, slike uidentifiserbare en-gang-spiselige-ting som jeg sverget på at vår bilstol aldri skulle bli innsmurt i, vet dere. Det er sikkert en uskreven "en blondine hjelper en annen blondine" lov som fikk henne til å si ja når jeg vasset meg inn på babyutstyrsbutikken og tryglet om hjelp.

Det var ikke mer enn en halv time siden jeg hadde fått hjelp til å demontere stolen ved hjelp av den samme loven hos NAF. Og da kom det til syne en like stor mengde humsk under setet. Jeg mumlet noe om at kjøkkenbenken vår ikke er like smulete, ja ved unntak av når to tennåringer i ett forsøk på å spisefrokostsmørematpakkeogrekkebussenpåfemtenminutter har feid over kjøkkenet. Finnes jo ikke bedre start på dagen enn å komme smal i øynene ned og vasse over uidentifiserbare smuler som setter seg fast mellom tærne bare for å måtte måke frem det som i går kveld helt tydelig var en blåst kjøkkenbenk. Nå er det fint lite NAF kan gjøre med smulete unger, men de kan stille med mikroskopiske leiebiler som knapt nok har plass til en paraplytrille i bagasjerommet.





Det hele begynte igrunn med at jeg skulle vaske klær, eller få tørke de som var vasket. Med nitidig hjelp fra Lille hjertet ble klærne hengt opp på stativet og en ny maskin ladet opp. Hadde ikke før lukket døren til vaskerommet etter oss før jeg hørte en snertent "knekk" idet stativet gav etter i knærne. Med døgnåpent vaskeri og stadig påfyll av mer eller mindre møkkete klær var det bare en ting å gjøre, sette seg i bilen for å jakte på ett nytt stativ med sterke knær. Nå har heldigvis stasjonsvognen vår god plass til alle fem, vanlig vogn, paraplytrille og tørkestativ om det skulle være behov så det var godt vi ikke hadde leiebil da, for jeg tviler på at Europris bedriver hjemkjøring av tørkestativ til 49,90.





Nå hadde vi heller ikke hatt behov for leiebil om ikke tørkestativet hadde knekt sammen, og hadde ikke posten hatt som motto at posten skal frem, eller bak i dette tilfellet, ville vi heller ikke hatt behov for en mikroskopisk Skoda leiebil. For når jeg kjører frem, i min kjære Audi stasjonsvogn, for å smette inn i luken rett foran meg på parkeringsplassen, skal posten bak for å snu. Jeg ser han kommer i side synet, men han ser ikke meg så jeg legger meg på hornet, og vi har ikke glad tut, med full styrke. KRASJ!
"Å, å, å krasja!", kommer det fra Lille hjertet i baksetet. Jeg stopper motoren, slukker lysene og går rolig ut av bilen og helt bort til Postman Pat, som er mye høyere enn meg, og setter nesen min heeelt inntil hans nese og sier med iskald stemme. "Jeg forstår dette var ett uhell, men hadde det skjedd noe med han bak der så hadde jeg drrrrept deg" (Nå har ikke jeg for vane å true med slikt altså, men jeg ble faktisk fryktelig redd når bilen rygget rett i døra der Lille hjertet satt)
Han skal allikevel være glad det var meg han traff, for jeg ønsket han om ikke annet en fin dag videre etter at alt var dokumentert på skademelding skjemaet.

Nå skal stasjonsvognen vår få splitter ny bakdør og det er jo i og for seg fint, men den trengte like lite en ny bakdør som jeg trenger brune puter i sofaen. Snart skal den få ny eier også, så da kan det kanskje være greit å ha pynta seg opp litt. Siden bilen skal få ny eier skal vi også bli eiere av en annen bil, men jeg kan garantere at det verken blir en mikroskopisk Skoda med noe som skal forestille bagasjerom, men som minner mer om en lufteluke eller en videresolgt postbil med ny baklykt.
Noen dager kan man igrunn fint klare seg uten selv om man gjerne vil ha flest mulig av de, dagene altså. Jeg kunne godt ha våknet opp i morgen og lurt på hvor mandagen ble av, men vi kom da helskinnet igjennom den og vaskemaskinen er i ferd med en ny ladning.





Eplekarten; Det er helt greit om du blir sendt hjem en uke for tidlig altså!
♥