Epledrikk til besvær

Det er en deilig dag med nesten skyfri himmel, men i luften er det en skarphet som vitner om at høsten er på vei om noen svinger og litt til.
Eplekarten er i full gang med maling av hus og jeg er opptatt av balanse. Siden minstemann slettes ikke er av typen som står på samme sted som han gjorde når du bare har bøyd deg ned for å plukke opp noe, sier det seg selv at han vil ha flere strøk maling enn det huset har når malesessongen er omme, hvis han får være til stede. Av den grunn setter vi to oss i bilen for å sørge for at kontoen til mor er i balanse, balanse vil si å holde saldoen på ett minimum, og balanse finner vi ved hjelp av shopping. Jeg kan jo ikke risikere at bankdamen vår begyner å lure på om jeg er syk eller noe siden det begyner å hope seg opp på kontoen, i den grad det kan hope seg opp med utvidet og ulønnet permisjon. Nå er det en ting en liten en med lopper i blodet slettes ikke kan utstå og det er interiør og klesbutikker. Og det enda han har vert trofast gjest siden mor kom seg rundt etter fødselen. Det er tydelig at enkelte ting går i arv fra far til sønn uansett hva mor gjør for at starte tilvenningen tidlig.

Jeg har plotten inn en rute som innebærer to interiørbutikker, to klesbutikker og en leketøysbutikk til slutt. Som bestikkelse har jeg med niste og en ny drikketing med noe eplejuice på flaske. Da bør lille hjertet hvertfall holde halve ruten uten å gå fullstendig fra konseptene. Etter første stopp får jeg handlet en innflyttningsgave. Med koselig dame på jobb så går jo både praten og tiden. Lille hjertet underholder som best han kan med alle sine triks og spillopper, volumet øker og jeg finner ut at det er best å haste videre om jeg skal få fullført orienteringsløypen min. Dropper interiørbutikk nr to for jeg ser det vil holde hardt, men siden vi skal ut og spise sammen med venner i dag MÅ jeg bare innom ett par klesbutikker. Jeg har jo selvsagt ingenting å ha på meg.

Nå ville du vel ikke tro det om du så meg i bygatene for jeg går jo vitterlig ikke naken rundt, men nå er det engang slik at vi damer ikke kan spise ute i de samme klærne som man spiser hjemme i. Og dessuten var jeg ute og drak pittelittegranne rødvin i går så da er de klærne jeg eventuelt kunne brukt til å spise ute i i dag oppbrukt. Man kan bare ikke gå ut på kveldstid to dager på rad i det samme anntrekket. Noen som kansje drakk litt mer enn pittelittegranne rødvin kan jo se deg og tro at de fortsatt er på dagen i går og slikt kaos kan man virkelig ikke være skyldig i å lage i folks hode. Ergo; nytt anntrekk er pålagt!
Mens jeg blar meg systematisk gjennom stilasene med klær får lillemann utdelt denne flasken med epledrikk på. Mmmm, det falt i smak og jeg tenker at er jeg effektiv nå så rekker jeg å se gjennom både her og på neste plass. Han rigger seg til i vognen og alt er honkydory, en stund... Splæsj,fnis; hører jeg bak stativet jeg holder på å tråle gjennom, jeg titter nervøst over klærne og der sitter, som fryktet, min lille "rene, pene, edelsten" og gliser fra øre til øre med epledrikke over hele seg. Hvem i alleverdensdager er det som lager en epledrikk på flaske til småttiser uten å koste på seg en søleventil på tuten dah? Han formelig drypper av epledrikk, men det ser ikke ut til å plage han det spøtt.

For å gjøre en allerede lang avhandling kort; mor røsker med seg ett par plagg bare for å unngå å skape kaos i noens, som eventuelt minnes gårsdagens antrekk i dag, hode og manøvrerer seg gjennom travle bygater for å finne bilen. Den sto heldigvis der jeg mente den sto, det er ikke alltid jeg mener den sto der den faktisk gjør nemlig. Dagens turister fikk sikkert sitt å prate om der de ser meg stå bøyd og en smule ilter i toppen over en liten makk, med halve røven blottet, som blir strippet fra ytterst til innerst før han blir stroppet fast i bilen mens han hviner frydefullt.
Nå ligger lille hjertet i vogen og sover fredfylt mens han blir marinert i epledrikk. Eplekarten dingler i en takrenne med en kost og en bøtte maling. Jeg blogger i trygg forvisning om at bankdamen ikke blir bekymret for meg og at jeg slipper å lage kaos for noen som ikke har helt kål på hvilken dag det er i dag, når vi skal ut å spise i mitt flunka nye antrekk som jeg håper passer.