Hjemme, borte, hjemmeseier!

Åååå, e det pakke til me mamma?

Ja, det var det og lille Eplet åpner så fort han bare kan.

*Ka ditta e da, ditta e ikke Ålesund guttane sin mamma. -en smule missfornøyd i uttrykket

*Nei, det e Liverpool drakt. -jeg smiler overbevisende.

*Korfor det? -vrir og vender på plaggene uten å se sammenhengen.

Lord, her spørres det "korfor det" 200 ganger om dagen og jeg svarer "vet ikke" 150 ganger.

*Vil du prøve den?
*Mamma, ditta e ikke Leverrrpol.
*Jo da, det er bare en annen farge, men det er Liverpool!

Jeg tenker så det knaker for å prøve å komme opp med en forståelig forklaring, men så oppdager han takk og lov de lange fotballstrømpene så da er alt greit allikevel.

-Jei vil ha på lange Leverpol sokka mamma, og så er han i full gang med kostymeskifte og det er ikke lenger så nøye om det er rødt eller hvitt.

       

Det har seg nemlig slik at jeg tenkte jeg skulle overaske far og sønn litt. Epleskrotten har snakket om å kjøpe ny Liverpool-drakt til lille Eplet og så har jeg hørt noe om at det skulle komme nye drakter.

Jeg vet fotballen er rund og at det er 11 spillere på hvert lag. Det er noe som heter kårner, dommeren er som regel helt på jordet, vi heier på Aafk og Liverpool, eller lever om du vil, og at VM har hørt ut som tidenes største humlebol. Omtrent der stopper fotballkunnskapen min.




Når jeg da skal kjappe meg å bestille drakt, før det kommer noen og ser hva jeg gjør på, da på går det litt fort i svingene.

Jeg leser: New, awailable kit.
Ju hu, da har de fått de nye draktene da. Så snedig, fin var de også så her er det bare å legge i handlekurven i en feiende fart. Pay pal får betalingen igjennom på null komma null så da er den i hus til vi reiser på ferie.

Jeg godkjenner, klapper sammen laptoppen akkurat i tide til å ha foretatt kjøpet helt i hemmelighet og gleder meg til overraskelsen kommer i posten. Nå kommer Epleskrotten til å bli stolt av meg!

.... Så begynner begynner hodet å jobbe litt og jeg kjennerer en snikende uro.



Hvorfor i himmelens navn skal et lag bytte farge på draktene sine, hva sto det egentlig i den teksten???
Å jo da, min misstanke var rett. Der sto jo ikke awailable, som for øvrig skrives med enkel v, vet du.
Det sto: New away kit, som i bortedrakt. De et lag bruker når de spiller på bortebane mot et lag med maken farge på draktene sine. Se der, jaggu visste jeg ikke litt til... hihi!

Så slik har det seg at vi spiller på bortebane i egen hage og at lille Eplet sover med lange hvite strømper på.
I morgen er vi derimot så definitivt på hjemmebane når Ålesund møter erkerivalen Molde.

   Heia Ålesund guttanen -og Leverpol!

     

En tur hjem

         
              
En tur hjem til Grøa er alltid balsam for sjelen og jammen klarte vi ikke samle hele skokken denne gangen. Det er ikke like lett å få de to eldste med på tur lenger, men denne gangen sa de ja uten betenkningstid. Ikke hverdagskost. Gamlemor og Gamlefar er jo ikke her for evig tid, enn så mye vi skulle ønske det.

Alle fikk vi med oss den storslåtte oppsettingen om Lady Aruthnott, som jeg skrev om her. Jeg er mektig imponert og det blir en ny sjans neste sommer om du ikke fikk den med deg denne gangen. Anbefales og er verdt turen! Det at historien er sann gjør det enda mektigere. Jeg har boken "Lady Arbuthnott og hennes menn" av Eiliv Odde Hauge som sengelektyre og jeg sier det bare; Førr ei dame! Gleder meg allerede til neste år =) Bildet over er av hennes hjem, Elverhøi som i dag er i privat eie.

Vi gikk tur på Leikvin og var maks heldig med været den dagen. Phillipshagen er litt av et skue med sine gedigne rododendron i full blomst. Og de som ikke helt fikk med seg at der var blomster i det hele tatt var opptatt med å leke sisten.. Søsken trenger ikke være tett i alder for å leke sammen, det er herved bevist.

Jeg er som alltid på jakt etter blinkskuddet, selv med Besta på slep, og ber pent om å få et lite smil. Lille Eplet har utviklet tidenes "gjøre seg til smil" -snakke meg om Titten Tei kloning. Dette er bare ett bilde, men jeg tror det er hundre til med samme uttrykket. Det er virkelig på tide å gjøre snakk om til handling og få det nye objektivet i hus så jeg kan holde meg mer på avstand.

 The King og Miss Diana Ross? Foto: Tante

Latteren sitter alltid litt ekstra løst når jeg er der og den er av det gode slaget som etterlater seg saltrander rund øynene og støle magemuskler dagen derpå. Selvhøytideligheten, den tok aldri bolig i disse to.

Er jeg ikke heldig vel? De er nærmere 90 år enn 80 år, men har mer humor og gnist enn flere på min alder som jeg vet om. Min Besta og Bestefar, min trygge havn ♥
Vi snakker ikke om det, men klemmene er litt ekstra lange når vi reiser hjem med lovnad om at vi kommer snart igjen. -Og det gjør vi!

   Til så lenge, ta vare på hverandre ♥

   

Alt er vel i eplehagen!

          
         
 

Det er jo hyggelig å bli savnet når det oppstår uanmeldte pauser her i blogglivet mitt. Livet ellers, det fyker avgårde helt uten pauser av noe slag og vi smiler mye. Sommeren kom visst til slutt, men den viser seg ikke fra sin beste side akkurat. Ikke fra noen side egentlig, for her er ullundertøyet fortsatt i bruk... Vi bor i Ålesund, ikke Ny Ålesund. Sukk! Nå er vi lei av å klage og vurderer virkelig å bli klimaflyktninger og bevege oss sørover i landet på permanent basis.

Siste ukene kan oppsummeres kort på denne måten:
Karakterkort er fremvist og mammsen smilte fra øre til øre, flinke snillingen min. Det gjør godt med skoleferie for tenåringen i hus nå, han nyter hver en eneste morgen han slipper å springe etter bussen. Epleskrotten fikk bestått meget bra på fagprøven sin og bruser med fjæra som aldri før, ny jobb har han også fått. -Og jeg er super stolt av mannen min! Lille eplet er som en non stopp skravlebøtte noen har tømt sparegrisen sin på. Gratis underholdning fra han slår opp øynene til han kryper til sengs og drar dyna over hodet. Rene lykkepillen og jeg skulle ønske vi kunne pause tiden bittelitt. Storebror dimmer snart og gleder seg til å begynne på en selvstendig tilværelse i egen leilighet. Det blir rart, å skulle dra på besøk til han... Men det er rett og slik det skal være! Glad vi fikk en myk overgang med dette året i forsvarets varetekt.

Me, myslelf and I har knapt åpnet PC'n i privat øyemed siste ukene og det har egentlig vært ufattelig befriende. Ingen dårlig samvittighet for kommentarer jeg ikke klarer å gjengjelde, mailer jeg ikke rekker over eller blogger jeg ikke finner tid til å besøke. Det er ikke mangel på noe å blogge om, men siden enveiskjøringen var så tydelig og den dårlige samvittigheten så påtrengende ble det rett og slett bråstopp og en helt uplanlagt pause på bloggen. Som en liten forsommerferie, uten sommertemperatur. Men snart vender vi nesen mot det forjette landet Syden for en sol og varmeoverdose. Gjett om vi skal kose oss!

Det blir nok ingen daglig oppdatering her resten av det som skal være sommer heller, men det ramler kanskje inn ett og annet innlegg. Har jo masse jeg skulle vist dere også, men tror dere ikke interiørfotograferingen tok seg en ferie også da... Det er skremmende det! Det løsner kanskje litt om jeg bare poster dette innlegget her. ;o)
Bildene dere ser her er en enkel borddekking for gode venninner. Ikke noe krims krams og av typen; fly by the seat of your pants; spread of the moment; vi tar det vi har. Et digert fat med biffsalat er mer enn nok pynt i seg selv egentlig. Mat kan være rett så dekorativt det! Pyttesmå kaffe-serviett-rester etter konfirmasjonen, en liten hjemmelaget venninnegave pyntet med en yndig liten Dronning Ingrid og stetteglass får det meste til å føles litt mer luksuriøst.
 

   Så koselig at dere kom, håper maten smakte! 

          
                    

Inn i det aller helligste

             
                        
                   

Det har vært flere forespørsler om jeg kan blogge om soverommet vårt så her kommer det. Jeg har følt det ikke var noe nytt å vise der og det har vært vist frem et par ganger før, så da har inspirasjonen vært så som så. Ved en gjennomgang ser jeg jo at det er over ett år siden sist så da tåler vel det en ny runde selv om interiøret ikke har endret seg der -nye lesere har det også kommet til og det er ikke sikkert alle søker bakover i arkivet.

Gjør dere derimot det vil dere nok se det er lite endring, men denne gangen er hvertfall bildene nye. Det har kommet opp en Hemnes kommode fra IKEA siden sist rommet ble vist frem på bloggen, men den har allerede vært i bruk i over ett år. Sengen vår er en gammel sort smijern-seng meg kirsebær bjelker fra sent -90 tallet som har fått seg en dukkert i bengalakk og oljemaling. Den skal byttes ut etterhvert og da har jeg lyst på en høy stoppet, luksuriøs sengegavl.

Dilemmaet er da at verset over sengen vår vil forsvinne og det er jeg ikke så glad for. Jeg kommer nok til å bestille det på nytt og feste det på en annen vegg i rommet. Verset er fra Bon Jovi's "thank you for loving me" som var bryllupvalsen vår. Det er bestilt fra Wallwords.com og er i vinyl. Superenkelt å feste opp og om du blir lei er det bare å pille av igjen.

Bildene er kort som vi kjøpte i Paris når vi var der og feiret nyttår. Det var også da Epleskrotten gikk ned på kne og ba om min hånd, så det ble ikke akkurat mindre romantisk med den byen etter det. Den historien kan du forresten lese her om du vil. Juggelet mitt henger fremme til pynt på et smykkestativ fra Lisbeth Dahl og sammen med brudeskoene mine og noen lysestaker er det nok som pynt på et soverom synes jeg.

Jeg skulle ønske jeg kunne si at sengene var pent oppredd hver eneste dag, men slik er det nok ikke. Nå kunne jeg unnskyldt meg med at vi har husstøv/midd allergiker i hus og at dynene må luftes, men det er bare deler av sannheten. Den andre delen er at jeg sover lengst mulig og er for lat til å stå opp 5min før for å re sengen. Så slik er det her i huset. I helgene derimot pleier jeg som regel å la midd være midd, for det er utrolig godt å legge seg i en ny strekt seng og få litt hotell følelse!

Garderobeskapene er her, som i resten av huset, fra IKEA og fungerer ypperlig både med og uten tellekanter. Gjett hvem sitt som har tellekanter ;o) Ikke mitt! Leselampene våre har stått på nåde siden vi flyttet inn, men de fungere jo. Selv om de, i følge Epleskrotten, kunne fungert som arbeidslys på en byggeplass. Jeg har sett meg om etter nye, men jeg har så langt ikke kommet over noen med det rette utseendet til en forsvarlig pris.

Epleskrotten mener jeg har "høy pris radar" og at jeg  uten unntak klarer å se meg ut det dyreste, uten å ha sett prislappen, som favoritt i enhver anledning. Da kan han være glad jeg har evnen til å finne rimeligere løsninger, for jeg prøver å være prisbevisst. De gangene jeg ikke er det er enten kvitteringen sporløst forsvunnet sammen med hukommelsen min, gjenstanden kjeeeempegammel og epleskrotten skikkelig glemsk som ikke husker at den har lagt på garasjen i evigheter eller en gave fra en gammel tante fra Amerika.

  ♥ sleep tight don't let the bed bugs bite ♥

Veggene er også her tapetsert med Boråstapet, og er fra serien Plain med nr 7522.
Sengetøyet er fra Kid
Sengeteppet fra nedlagte Fryd.
Grdinene fra Princess
        

Og siden vi er i det utleverende hjørnet i dag kan du se lite flatterende bilder av undertegnede på side2.no og hos Villa luftslottet.com 


         

Mai lykke

.

.

.

er det rart vi stadig fabulerer om å flytte permanent på slike dager

Mai måned har gått så fort at jeg nesten ikke klarer å holde følge, vi har vært på farten hit og dit og det går nesten ikke an å holde styr på hvilken dag det er. Det smaker derfor ekstra godt med en hel helg uten fastlåste planer hvor vi kan gjøre akkurat som vi vil; trene litt, leke litt, svømme litt, sløve litt, leke litt, plante litt, spise is, nusse litt, lekelande litt. Og det beste av alt: Det er enda to hele dager til å gjøre det på!
 

  den kan klippe me mamma, ta'n veeekk!

Det veksler mellom solfylte dager som vitner om sommer i sikte og iskalde gråværsdager som får ullsokker til å bli en livsnødvendighet. Det er som en liten overraskelse hver eneste dag, men jeg håper virkelig det heller mot et overskudd av solskinnsdager. Alle blir så mye blidere da, til og med små og store tåfiser blir blidere av å få sprelle litt uten sokker på.

lykken!

Vi hadde noen fine dager på Selje forrige helg. Ikke rart vi blir utålmodig og lengter mot skikkelig sommer når vi har Norges fineste badestrand og verdens største sandkasse rett utenfor stuedøren. Med en liten treåring som er en gryende friluftsmann og vil være ute hele tiden er det godt med slike dager hvor solen skinner -selv om det ikke er spesielt varmt i luften.

Neeeeei, jei vil ikke!  Åååååkei...

Å fange de små øyeblikkene gjennom linsen er ikke alltid like lett, den lille herremannen liker nemlig ikke at mamma sitter med linsen opp i nesa på han. Det er med andre ord virkelig på tide å gå til innkjøp av et større objektiv, for det er vel neppe særlig pedagogisk korrekt å drive å lokke med premie, smurfedrops og is så alt for ofte. Da er det greiere å kunne holde seg litt på avstand og allikevel fange de nære tingene.

det vakreste som finns

Noen ganger spiller vi på de samme lag og jeg klarer å fange leken uten å forstyrre. Slike øyeblikk er ubetalelig! Minner kan en sanke i hjertet til det renner over uten å tømmes, men det kan ikke erstatte disse øyeblikkene som blir festet til film. Jeg har selv masser av bilder fra min oppvekst, takket være en entusiastisk fotopappa og jeg håper mine unge håpefulle vil sette pris på det at mammsen har vært ivrig med fotograferingen også.

  Hilsen fra sofakroken ♥ -i dag med ullsokker...

-

-

Lady Arbuthnott

             
        
Frua fra Elvehøy, kom til Sunndal på bryllupsreise med sin tredje ektemann, Lord William Arbuthnott, i 1866. Hun var en språkmektig skotskfødt rikmannsfrue som skulle sette store spor etter seg i den lille bygda mellom de høye fjellene. De bodde på gården Torske og kom tilbake tre år på rad før ekteparet kjøpte nabogården Løkken hvor Barbara Arbuthnott bygde huset Elverhøi,  hvor Lord Phillips senere anla en vakker hage som kalles Phillipshagen og er en del av Leikvin kulturminnepark hvor Lady Arbuthnott er begravet.

Lorden var hensynsløs og brutal så det var ikke noe lykkelig ekteskap hun levde i. Hun hadde en svakelig sønn fra et tidligere ekteskap som døde og hun ble skilt fra sin Lord. Sønnen ble begravd i Sunndal og hun ville ikke forlate dalen. Hun ble boende på Elverhøi, ble kjent for stor selskapelighet og holdt storslåtte fester for borgerskapet. Hun ble en dyktig norsk bondekone og importerte griser og høns fra Storbritania og drev avl, hun engasjerte seg i helsevesenet og etablerte bl.a et lokalt bibliotek. For å kunne nyte naturen i ensomhet fikk hun bygd fjellgården Alfheim. Dette sier noe om hvor uvanlig velstående hun var.

Dessverre skulle denne luksuriøse og, tilsynelatende, ubekymrede livsstilen ta en brå slutt. Hennes bank hjemme i Glasgow gikk konkurs og Barbara ble sittende i gjeld uten mulighet til å opprettholde sin livsstil. Eiendeler ble solgt og hun satt til slutt igjen med ingenting, levde sine siste år i fattigdom med kost og losji fra lokale velmenende og etter sin død ble hun gravlagt ved siden av sin elskede sønn på Leikvin.

Dette er ikke et eventyr, men en virkelig historie. Ladyen har hatt stor plass i Sunndals historie og musikkspillet om henne går i år av stabelen for 15. år på rad, med min onkel Ole Magne Ansnes som produsent. Sunndal Kulturfestival er, sammen med JazzåTeateret, ansvarlig for oppsetningen. Festivalen byr på 10 dager, fra 17.-26. juni, med festivaltelt og konserter med blant andre Reidar Larsen, Venke Knutson, Odd René Andersen, Lill Lindfors, Ketil Bjørnstad, Johan Øiestad fra norske talenter, Better Fires fra Liverpool,  +++ mye lokal musikk. De har også egen restaurant, humorkveld, fotballkveld, festivaljam, Leikvinstevne, bokbad, Ung Festival….osv

Det er med forventning jeg ser frem til å endelig å få se oppsettingen og få med meg litt av den andre moroa!


Har du lyst å få med deg Kulturfestivalen og oppsettingen om Frua fra Elverhøy kan du få billetter til det ved å følge denne linken HER.
VG har utnevnt de for "Norges beste amatørteater" så det er ikke noe puslerier det er snakk om. Kritikkene er udelt positive. Her forenes amatører og profesjonelle og leverer en storlått forestilling!

Dere som har fult bloggen min vet at Grøa, på Sunndalen, er hjem for meg og jeg har utrolig mange gode minner derfra. Damen med den vakre rododendroen i bakgrunnen er min mor og i magen ligger jeg. Her er hun i Lady Arbuthnotts hage, Phillipshagen. Tulla i hjemmesydde klær i ferd med å kose ihjel pusekattene er undertegnede som 3åring hjemme på Grøa.


Kilder:
Wikipedia
Kristiansund og Nordmøre turistforening
Nordmøre museum
Onkel 

  ♥med ønske om en fabelaktig tirsdagskveld ♥

   
                 

Terrassen er ferdig

                             

       

Terrasse og gjerde ble, som planen var, klar til konfirmasjonen. Selv om det var i siste liten... Men slik er det når vinteren har vært nådeløs. Det er enda endel finpuss igjen, men det får bli etter 17. mai. Det blir topplist på gjerdet hele veien allikevel, siden tomten er så høy som den er i forkant blir det finest slik. Det skal også på klosser på stolpene. Og til neste år har hele eplefamilien solbrent rygg, for da skal herligheten males. Gruer meg allerede!

Og så skal det en milliard belegningsstein ned, planter, busker og trær skal plantes. Siden vi har så lite skog i nærheten. Hahaha! Jaggu skal det ikke opp enda noen meter med gjerde på en annen kant av tomten.... Sukk, det er ikke gjort i en fei å lage til rundt huset. Kostbart er det også så nå fabulerer jeg om å starte uteservering på terrassen for å tjene inn igjen litt. Med årene blir det så jeg får bare finne frem tålmodigheten jeg ikke eier. Er det noen som lurer så har vi nok av serviset Gray Pearl  og samler nå på belegningsstein av typen gråmiks.

     

Vi var mange måneder forsinket med husbyggingen. Planen min om å gå i hvite flagrende gevanter, mens jeg bysset på min lille baby, og hadde de doble dørene på vid vegg med gardiner som blafret i den milde sommerbrisen ble derfor ikke helt slik. Vi flyttet inn seks dager før lille eplet fylte ett år og dørene har ikke kunnet stå åpen før nå siden det har vært en stupbratt skråning der. Men planer kan man tilpasse og flagrende gevanter kan jeg ha allikevel. Er ikke så verst å jogge etter en villbasse på tre år i full fart på sykkel heller. Og så er det fascinerende at det aldri ser ut til å bli trøttsomt å gå planken sammen med bestekompisen. Hiv og hoi, snart er skatten vår!

Enn om sommeren kan bli så solrik og varm at vi går skikkelig lei av å ha dørene på vid vegg. Det hadde virkelig vært helt fantastisk om det ble slik!

I morgen er det helg igjen, kos deg ♥

         
               
               

Vinneren er...

.

.

.

Tamtaratam, da er trekningen overstått og jeg vet hvem den heldige vinneren av verdens mest feminine fotorem er. Jeg vet også hvem det er som vant en lite trøstepremie fra noe nytt som kommer for salg i Garasjesalget om ikke så alt for lenge. Lyst å vite hvem som vant du også kanskje? Her kommer det:

Lena sa...
Så romantisk, så søt! Jeg vil være med! Følger er jeg vel fra før??? Og jeg lager såklart et innlegg nå!
:o)

Og Lena, du vant fotoreimen så nå kan du smykke deg på alle dine reiser. Lena har vært med meg fra starten av tror jeg, så dette synes jeg var artig! Gratulerer, den er deg vel unt ♥

Anonym sa...
Aldeles nydelig gevinst!!Har nettopp kjøpt speilreflekskamera,så jeg krysser armer og bein i håp om å vinne;)
Hilsen Liv
oliven@adsl.no

Liv, du vant en trøstepremie som er en pakke med tre tags. Det står små positive ord på de og de kan brukes til å pynte opp en gave, lysestake, knagg eller osm en vertinnegave. Fantasien setter grensene. Tagsene leveres i små papirposer og kommer for salg i Garasjesalget om ikke så alt for lenge.

Det ble også en trøstepremie til denne damen her:

sandra sa...
så snilt!!! jeg vil bli med på konkuransen selv om jeg aldrig vinner... den reima ville jeg hatt på mitt kommende camara!! :) klem♥

Det ble ikke reimen da Sandra, men det ble ihvertfall en trøstepremie!

Send meg relevante opplysninger til drommenomeneplehage at gmail dot com så kommer det en pakkesang rett hjem i postkassen deres.

Takk, til dere som tipset meg om bloggen Enjoying the Small things når dere så fotoreimen min. Jeg er hektet og anbefaler alle til å ta en titt. Ufattelig varm, tankevekkende og velskrevet mamma blogg med bilder utav en annen verden.

 Takk for deltagelsen og alle de fine ordene ♥

Litt mer konfirmasjon

      
                  

      

Dagen i går var perfekt, gjestene koste seg og konfirmanten ble mer enn fornøyd. Været viste seg å spille på lag så solen tittet frem selv om det var litt sur vind. Det var rørende taler og storebror klarte enda en gang å få de fleste øyne til å renne over når han beskrev en storebrors viktige rolle i sin tale til midtimellombror. Han er ikke i beit for ord den gutten -eller mannen er det vel. Jeg er så stolt av de alle tre!

Maten, som jeg bekymret meg for om skulle være nok av, mettet alle og litt til så den bekymringen kunne jeg ha spart meg. Seb hadde ønsket seg skalldyr og det fikk han bland masse annet godt på et stort tapasbord. Jeg laget til som en bufe på kjøkkenet og måtte ta i bruk ekstra bord og hele kjøkkenbenken for å få plass til alt. En gammel stol fikk stå oppå bordet for å få litt høyde. Som en liten detalj printet jeg ut små tagger som beskrev noen av tingene vi serverte og festet de på små bordkortholdere.

      

Hovedpersonen selv, mors solstråle, hilser og takker for alle gratulasjoner. Og jeg trekker meg tilbake for å nyte siste rest av fridagen, men er tilbake i morgen med annonsering av vinnerne i giveawayen min. Har du ikke meldt deg har du mulighet til det om du ser her!

 

Ha en skjønn mandagskveld ♥