Tjuvstart på våren

.

.

.

.

.

.

Da er vi godt igang med 2012 allerede. Det har vært en travel start, men det ser ut til å bli et ganske bra år egentlig. Ingen nyttårsforsett i år heller, men jeg dristet meg til et par små  løfter for meg selv. Så får vi se om jeg holder de da... Det fine er at om det går skeis så er det bare meg selv som vil vite at jeg ikke holdt ord.

Vi har flere turer å se frem til, og det å reise er noe vi virkelig liker. Egentlig skulle det vært mulig å jobbe halve året, men tjene en full årslønn, og reise andre halvdelen av året. Det hadde vært noe det! Epleskrotten reiser mye i jobb, flyfille som jeg kaller han ;0) Men heldigvis deler vi gleden av å reise sammen allikevel.

Det har vært en skuffende vinter. Lite snø og masse uvær... Hører mange lengter mot vår, men jeg kunne egentlig tenkt meg noen uker med skikkelig kald vinter og snødekt landskap først jeg da. Men her er da litt vårstemning i huset til tross. En favn full i knitrende tulipaner i regnbuens farger er rett og slett umulig å motstå.

I skrivende stund slår lille eplet vårt, som faktisk ikke er så fryktelig liten lenger -fyller straks 5år, epleskrotten i Ludo. Flokken går i pysj, det knitrer i ovnen, rolig musikk på dockingen og det er ikke en antydning til stresshormon i kroppen. Herlig lørdag!

♥ ♥ ♥ 

.

.

.

Julehuset 2011

 .

.

.

Vi er allerede på 2. søndagen i advent. Den fineste tiden jeg kan tenke meg! Gleden over det å være i selve tiden er like stor som forventningen og gleden over det som skal komme. De faste tradisjonene som for eksempel  julepyntet hus til 1. adventshelgen, julegate, julekakebakeparty og julenek ute-som ingen fugler nærmer seg, er små bekreftelser på at julen nærmer seg i eplehagen.

I fjor var huset helt klargjort til jul før advent tok til, for da var julehuset vårt på trykk i lokalavisen. Da var jeg fint ferdig og hadde nesten fått en juleoverdose når nyttår kom. Og det skal litt til med meg altså! Vi har pyntet mye i år også, for jeg synes det er litt stusselig å bare få nyte julehuset noen få dager, men det er fortsatt litt spenning igjen før julaften er her.

Håper du som titter innom har en fin adventstid ♥

 .

.

.

Sommeroppdatering

Livet her i eplehagen rusler videre. Vi har hatt en fin sommer, selv om været ikke har vist seg fra sin aller beste side akkurat. Men det er det som er så greit med å bo her på Sunnmøre, det skal ikke mange minuttene med sol til før vi føler dagen har vært helt fantastisk. Sensommeren har hvertfall gitt oss mange flotte dager her hjemme.

Eplefamilien er i endring. Midtimellombror har flyttet 90 mil hjemmefra for å gå på skole. Det river i mammahjertet, men jeg er fast i troen på at man skal følge drømmene sine. Så da kan jeg ikke gjøre noe annet enn å tørke tårene mine, støtte og heie han frem. Det gjør iallefall godt å høre på stemmen hans at han er glad og har det bra. Storebror er også på vei ut av redet, han har bestemt seg for at han er alt for gammel til å bo hjemme lenger (og det har han rett i) så nå er han på leilighetsjakt. Det er slik det skal være, men det blir fryktelig rart.

Så da blir vi sittende her vi da; jeg, Epleskrotten og Lille eplet, som ikke er så fryktelig liten lenger. Familien har derimot økt med to medlemmer i løpet av sommeren. Det er Doffen og Karre (ingen skrivefeil) Kanin, det faktum at det er to damer spilte liten rolle når det kom til navnevalget og de omtales som hanner. Lille eplet er nemlig en bestemt liten herremann, ;) Skjønne er de iallefall! Doffen er mest kosete, men Karre synes egentilg godt vi bare kan droppe å løfte han opp. Noen av dere husker kanskje Harald kanin, han har hoppet ut i skogen for å finne vennen sine. Det med skogen og vennene er den offesielle versjonen, den egentlige sannheten er at det er reven som har vært på ferde, men det er overflødig informasjon for Lille eplet ;0)

Jeg har fått spørsmål om jeg har sluttet å blogge. På en måte har jeg vel det, men egentlig har jeg bare redusert til en "blogg når følelsen virkelig er der" blogg. Ikke er jeg innovativ nok, ikke er jeg nyskapende nok og ikke er jeg villig til å fylle huset med saker jeg ikke behøver bare for å være først ute med å blogge om noe nytt som har kommet i butikkene. Og siden blogg-følelsen har kommet med ganske store mellomrom i år så blir det dumt om jeg skal mele på dette i de innleggene jeg faktisk poster. Noen sommerblogger har jeg aldri vært, så at jeg er fraværende den årstiden er egentlig ganske normalt. Ja det er lenge siden og ja det var det forrige gang også, men nå er jeg innom her en liten tur. Og det er jo alltid like kjekt å se her er besøk og at det legges igjen så hyggeig kommentarer, så hyggelig er det faktisk at det kan være det ikke blir like lenge til neste gang.

  

♥ ♥ ♥

Hverdagsgave

.

.

.

En tur til postkassen blir plutselig tusen ganger mer spennende når man skuer en brun, foret konvolutt som strutter korpulent på midten. Da er det lite tvilsom at det er en av de kjedelige regningene som ser ut til å dukke opp non stopp. Og når du i tillegg er ganske sikker på at du ikke har bursdag eller har "lagt noe i handlekurven" i løpet av de siste surferundene på nettet, da kommer det en liten, kriblende følelse i magen. Det må jo bare bety at det er en helt uventet, uannonsert, hverdagslig tingest til meg -siden det faktisk står mitt navn utenpå konvolutten.

 

Antagelsene mine var riktig. En nydelig, håndbrettet boks jeg dro kjensel på. I boksen ligger det et kort fra verdens beste venninne og kunstner. Et kort med ord som varmer i hjertet og etterlater seg en smilerynke, eller to, til. Og et par nydelige øredobber fra Tåke Design i sølv og sart, grønn Amazonit, selveste kvinnesteinen. Ikke butikkjøpte, men håndlagde og helt perfekte! Tenk at en liten tirsdagsoppmerksomhet helt uten forvarsel kan gjøre så godt. Men det er vel slik det gjerne er med gammelt vennskap, man vet bare intuitivt når det er tid for litt oppmuntring. 

 

De delikate fargene og gleden ga meg inspirasjon til å blogge om dette. På den måten får jeg også muligheten til å reklamere litt for Tåke Design. Ikke for at det er behov for det eller at jeg får noe for det, men fordi jeg synes det er fortjent.Tusen takk, Nina mi ♥

La deg inspirere og gled noen du bryr deg om, på en helt alminnelig hverdag, du også. En klem, noen ord på en lapp eller en korpulent konvolutt med en hverdagsgave inni. Det skal ikke så mye til for å spre litt solskinn og er mottakeren like lett å glede som meg så vil det bli satt stor pris på!

♥ ♥ ♥

.

.

.

.

Gratulerer med dagen Norge!

.

.

.

Værgudene ser ut til å komme med regnskyer i morgen, men vi stiller opp med flaggene høyt hevet og mange hipp hurra på lager uansett. Bunadskjorter og flagg er nystrøket, sko og sølv pusset, 17.mai fløyten til Lille eplet er innblåst, faktisk så innblåst at jeg slipper å rense ørene mine etter dusjen i kveld, og bordet er dekket klar til å ta imot sine gjester.

Et stor spleiselag med de man er glad i er en fin måte å markere dagen på. Bordet er, som vanlig her i heimen, enkelt pyntet med det man måtte ha for hånden. Gerbera er langt i fra min type blomst, men disse hvite med sorte støvbærer appellerte til meg allikevel. Noen gamle Hansaflasker og Norges farger i en sløyfe rundt var det som skulle til. Tvilling-lysestakene etter Besta og Bestefar sitt bryllup er med på alle festbord, og eggeglassene mine i tinn fungerer fortsatt ypperlig som te-lysholdere.

Ønsker dere alle en fin dag i morgen og så får vi håpe at værgudene viser oss litt nåde.

Gratulerer med dagen ♥  

                                       

.

.

.

Titt tei

.

 .

Her har det vært stille lenge nå, lenger enn jeg trodde faktisk.

.

 Jeg er og blir en personlig, men privat, blogger. Deler små drypp av livet, gleder og hverdager, men dryppene vil ikke komme like ofte som de gjorde før lenger. Blogging tar tid, masse tid, men det er behovet for å lukke døren litt som har meldt seg. Døren vil fortsette være ganske stengt fremover også, men jeg vil åpne den på klem av og til så bloggen vil fortsatt eksistere. Jeg ser det er daglig trafikk, og det er jo hyggelig at noen kanskje kan finne noe de søker etter her inne.

Alle har det bra i Eplehagen, Epleskrotten er fortsatt the love of my life og små og store eplekarter fortsetter å varme mammahjertet daglig. Første del av 2011 har vært en berikelse. En ring er sluttet og hjerter har kommet sammen. Våren er her endelig, lyset er tilbake, stearinlyssessongen går snart mot sin slutt og vi håper på en varm og fin sommer.

Ranukler er aldri feil og de sarte rosa er mine favoritter. Samlet i en stor flokk eller bare en enslig dronning i en sølvskål, fra knopp til full blomst. Roseputene mine kan også passere som store ranukler ser jeg. Behagelig for øyet er det og jeg håper de holder hele uken ut. 

Det gir påfyll å lese alle de hyggelige kommentarene dere legger igjen og hver og en er satt pris på!

                                                 Små gleder ♥

.

 .

.

Våt søndag

.

.

.

Regn, regn, øsende regn, pøsende regn. Ja, slik er det utenfor husveggene her for tiden. Nå håper jeg det bare fortsetter et par dager til egentlig, for i gaten hos oss er det skøytebane og livsfarlig å ferdes for alle med en lårhals de ønsker å beholde. Slagstøvler holder vannet ute, men de holder deg ikke på bena.

Det er rolig i eplehagen i dag og klokken går uten at vi bryr oss det døyt om å holde følge. Når jeg var lita så var søndager uendelig kjedelig husker jeg. Det var ingenting å finne på og bena kriblet som en mimaurtue av utilfredshet. Jeg lurer på om lille eplet har det slik i dag... Det ser egentlig ikke slik ut der han sitter i dyp konsentrasjon og tegner hodefotinger og ferger.

Vi holder på å bake knekkebrød og det gjelder å slå ihjel tiden mens de steker, det gjør vi med litt blogging og kunstnerisk adspredelse.  Det ligger an til at det blir knekkiser til middagsmat, men vi dropper poteter og brun saus til, det sparer vi til kjøttkakene vi skal ha til kveldsmat;o) Her i eplehagen så følger vi nemlig ingen regler på søndagene. Vi lar humla suse og klokka, den klarer å passe tiden helt på egenhånd!

  

Takk for alle fine kommentarer som dere legger igjen! De blir lest, satt stor pris på og lagret i ♥

kyss, klapp og klem

.

.

.

Vår på kjøkkenbordet

.

.

Her går det i sakte fart som seg hør og bør på en grå og trist søndag. Været frister ikke til mye uteaktivitet og selv ikke overbevisningen om at det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær lar meg lokke. Temperaturene som er meldt til uken minner ikke mye om vinter heller så kanskje våren kommer ekstra tidlig i år? Ha, ha det er lov å drømme!

Fuglehusene min skal snart få flytte ut på garasjeveggen og henge klar til å ta imot Sisik Ola og hele vennegjengen hans. Om han finner området attraktivt er vel heller tvilsomt med tanke på overbefolkningen av glupske, jaktklare katter i nabolaget.  Men det er lov å håpe på at en modig liten fuglefamilie trossen faren med å ende opp som fastfood mat og slår seg ned.

Til så lenge så pynter de opp inne og er med på å skape litt vårstemning. Og når to små krukker med hvite perleblomster helt tilfeldig dukket opp på kjøkkenbordet så ble det enda mer stemning. Vi får holde motet oppe og se frem mot lysere tider. Det er allerede begynt å dukke opp ett og annet påskeinnlegg rundt om i blogglandia så det skal være mulig å finne litt solskinn selv om den ikke henger på himmelen. Noen henger alltid en årstid foran andre =0)

Om det er noen som lurer på hvordan det gikk med venteblomstene mine så kan jeg fortelle at de holdt helt til mål. Kirsebærkvistene formelig popper ut små, hvite blomster som popkorn og de rosa tulipanen henger som  merkelige kunstverk og sloss om oppmerksomheten. Jeg tror de skal få takke for seg i dag. Buketten på stuebordet har fått daglig påfyll av isbiter i vannet, så de holder et par dager til.

 

  En ny ubrukt uke står for dør, bruk den vel ♥

.

.

.

Venteblomster

.

.

.

Tålmodighet er den dyd sies det, og jeg må vel bare innrømme at jeg ikke ble velsignet med så mye av den akkurat. Noen ganger skulle en så gjerne ha kunnet blåst litt tryllestøv for å få fart på sakene og aller helst burde det skje i går. Trylling ble det lite av, men litt magi kan jeg kanskje driste meg til å påstå at det ble.

Kirsebærkvistene mine er full i grønne knopper, men blomstrene lar vente på seg. Og før de blomstrer så ser de jo ikke akkurat så veldig spesiell ut, jeg kunne egentlig like godt ha plukket inn noen helt ordinære bjerkekvister. Oddsen  for at noen stiller seg opp foran helt ordinære kvister og sukker henført er vel heller rimelig dårlig. Eller hva?

Men når helt ordinære kvister får blomster på seg, da blir bildet med ett noe helt annet og sjansen for henført sukking øker betraktelig. Så jeg tok like godt saken i egne hender lot noen av tulipanene mine flytte over til spisebordet. Der henger de nå i hver sin lille flaske og fungerer som venteblomster, i påvente av at kirsebærblomstene skal komme ut av de grønne knoppene sine og forvandle tilsynelatende helt ordinære kvister til noe ekstraordinært.

Så da gjenstår det å se om tulipanen holder helt til kvistene blomstrer, og om kvistene kommer til å blomstre i det hele tatt. Kanskje jeg må belage meg på å hente frem tålmodigheten jeg ikke er i besittelse av allikevel...

  Den som venter på noe godt ♥ ♥ ♥

.
.

..

Danse mot vår

.

.

.

Nu vel, det er da måte på hvor tidlig en skal begynne å mase om vår. Vi får nyte vinterlandet enda en stund tenker jeg. Hvit snø og akeføre slår slaps og sølevær en halv gang, så jeg smiler jeg.

Det ble, som vanlig, litt nakent når julen ble kastet på hodet ut døra. Denne gangen hadde vi fått mer enn nok julestemning siden huset var ferdigpyntet allerede helga før advent. Med andre ord, det var mer som en lettelsens sukk enn hjertesukk når treet flakset tilbake til de evige jaktmarker. Tomrommet måtte jo erstattes og hva passer vel bedre enn en svulmende bukett tulipaner du bare så vidt kan ta rundt.
Jeg kan ikke få nok av snittblomster. Roser, peoner, ranunkler... Men favoritten over alle er og blir tulipaner, og det må være mange av de. Den knitrende lyden når du samler buketten og knoppene som lurer på hvor langt de kan strekke seg. Jeg liker de aller best slik; få dager gamle og så vidt tittende over kanten tett i tett i tett.

Julen sto i familiens høysete så jeg får ønske dere alle et riktig godt nyttår litt på etterskudd. Bloggen starter snart på sitt tredje år- Helsprøtt! Med så mange tanker, beretninger og tullball fikk jeg printet ut bloggen i bøker, delt inn i bind en og to tidlig i fjor. Før skrev vi telegram, brev og kort som vi sendte hverandre. I dag er det mail, facebook, twitter, blogger og andre sosiale medier som blir benyttet. På den måten kommer ikke våre etterkommer til å kunne finne spennende historier og erklæringer på samme måte som vi kanskje har gjort når vi har vært på skattejakt på mørkeloftet. Det er på tide å bestille bind tre av Drømmen om en eplehage og sikre at enda litt historie kan leses, sort på hvitt. Jeg bestiller min hos Blog2Print, om du lurer.

Et ubrukt nytt år ligger og venter, jeg er spent på hva det bringer og jeg håper du vil dele det med meg!

 ♥  ♥  ♥

.

.

.

Luke nr. 24

.

.

.

Så er den her; siste luken i julekalenderen, selveste julaften -dagen vi alle har ventet på. Treet skinner med alle sine lys, også i år med hvit pynt. Bordet er dekket og venter på sine gjester. Vi hører også rykter om at vi har gått igjennom nåløyet og oppført oss noenlunde bra i år, så nissen kommer til tunet i kveld. Julefreden har senket seg i Eplehagen!

Jeg vil takke alle som bidro med gaver til julekalenderen. Jeg er overveldet over givergleden som overgikk mine forventninger mange hakk. Og så må jeg takke alle sammen som har deltatt, det har virkelig vært en glede! Jeg har kost meg masse og vært like glad for hver en vinner som ble trekt. Jeg håper det var kjekt å være med også. Og husk: Siste premie er ikke trekt enda, du kan fortsatt melde deg på her ;o)

 

Nå er den hellige time,

vi står i stjerneskinn, 

og hører klokkene kime,

nå ringes julen inn.

Englene synger høyt i kor,

synger om fred på vår jord.

verden var aldri helt forlatt,

en stjerne skinner i natt.

♥ ♥ ♥

Da gjenstår det bare for meg og ønske dere alle og enhver en magisk jul!

   ♥ ♥ ♥

.

.

.

Luke nr. 23

.

.

En god .

En god ting kan ikke sies for ofte, sies det. Hvorfor ikke like så godt få ordene rett opp på veggen? Veggfolie.no gir deg muligheten til det! De gir bort et gavekort på kr 800,- til en av dere. For det kan du velge blant alle deres produkter -et uendelig utvalg i sitater, ordtak og illustrasjoner. Bruker du ikke opp hele summen på en gang, kan du handle for resten senere. Snedig ja!? Vil du se noen av mine 'ord rett på veggen' så kan du f.eks se HER eller HER.

Gjør som du pleier og legg igjen en kommentar, men denne gangen blir ikke trekningen tatt før i romjulen -helt plutselig!

 For en utfyllende beskrivelse av konkurransereglene og hvordan du kan delta, klikk HER.

♥ ♥ ♥ 

Gårsdagens vinnere ble: Bringen Blomster og  Med kjærleik til livet. Gratulerer begge to!

Send meg navn og adresse til dromenomeneplehage@gmail.com så kommer det en romjulsgave i posten til deg.

Det kan bli din dag i dag!

 .
.
.

..